Drei für den Skrei

Bilde

Fiskeriminister Per Sandberg åpnet skreisesongen i Tyskland i forrige uke. Her er han sammen med de tre stjernekokkene Tanja Grandits (til venstre), Sarah Henke og Cornelia Poletto.  Foto: Geir Håvard Hanssen

Fiskeriminister Per Sandberg åpnet skreisesongen i Tyskland i forrige uke. Her er han sammen med de tre stjernekokkene Tanja Grandits (til venstre), Sarah Henke og Cornelia Poletto.
Foto: Geir Håvard Hanssen

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

Av Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd

Sist uke åpnet Norges sjømatråd skreisesongen i Tyskland. Mens de norske fiskebåtene er ute på havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samler tysk presse seg på fiskemarkedet i Hamburg for å lære mer om denne fantastiske fisken fra nord.

I sentrum står de tre stjernekokkene Cornelia Poletto, Sarah Henke og Tanja Grandits. Det er tre prisbelønte kokker som lærer et førtitalls tyske journalister og matskribenter å tilberede norsk skrei. Sammen med de tre kokkene er vår egen fiskeriminister Per Sandberg, den matglade statsråden som enkelte hevder gjorde hobbyen til profesjon da han ble minister for den norske sjømatnæringen.  
Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

 

Sunnere middagsalternativ
Tyskland er et viktig marked for norsk sjømat.Selv om de drøyt 80 millioner innbyggerne i sentrum av Europa er glade i pølser og svineknoke, er det svært mange tyskere som sverger til norsk sjømat når de ønsker et lettere og sunnere middagsalternativ. Tyske konsumenter er spesielt glad i norsk sild og laks. I fjor eksporterte Norge 108.000 tonn sild og 57.000 tonn laks til Tyskland. Nå introduseres stadig flere tyskere for den kritthvite skreifileten som smelter på tungen etter noen minutter i stekepannen. Så langt kjenner hele 50 prosent av de tyske konsumentene til den norske skreien som vandrer fra Barentshavet inn til norskekysten for å gyte, men eksporten gikk noe tilbake i 2016. Nå gjelder det å få flere tyske konsumenter til å velge skrei til middag.

Elsker Lofoten
I supermarkedet FrischeParadies nede i havna i Hamburg ligger skreien pent dandert i kjøledisken. Bak disken står reporter Lorenz Bille fra fjernsynskanalen RTL Nord og lager tv-innslag til det tyske folk. Den norske skreien er eksotisk, og Norge har en sterk posisjon i Tyskland, bekrefter Antje Blum fra fagmagasinet «Fisch + Tipps».

- Jeg elsker Lofoten, men det er for lenge siden jeg har vært i Norge. Måten dere forvalter fiskeriene på og måten dere høster fra havet er enestående. Jeg drømmer om å være med ut på en fiskebåt i Lofoten, sier Blum.

Drei für den Skrei
I nabolokalet stelles det i stand til fest. Det er tidlig ettermiddag, og nå skal skreien tilberedes til nydelig festmat av de tre stjernekokkene. Alle som deltar får både smake og prøve. Foran Tysklands fremste matskribenter viser Cornelia Poletto hvordan man skal skjære filet av en syv kilos skrei.
– Følg ryggbeinet bakover og skill loinen fra rygg og sidebein, og til slutt flekker dere av skinnet, sier Cornelia til de lyttende gjestene.

Snart spraker det i stekepanner, og det damper fra grytene hvor tilbehøret tilberedes. Deltakerne stiller spørsmål om steketemperatur, gode krydder til fisken, tilbehør og drikke som passer til. De tre kokkene viser og forklarer. Stemningen er god. Det er stor interesse for hvordan skreien skal tilberedes.

Hjemme i Norge er skreisesongen godt i gang. Så langt i år er volumet til Tyskland økende, og prisene er gode. Når den tyske fagpressen reiser hjem for å lage reportasjer med norsk skrei i hovedrollen, får kanskje enda flere tyske konsumenter øynene opp for den nye stjernen fra nord.

Jeg har skreipatruljert Europa

Før påske var jeg med skreipatruljen ut i Europa for å sjekke kvaliteten på SKREI®, et beskyttet varemerke eid av Norges sjømatråd. Arten vi snakker om er norsk arktisk torsk (Gadus morhua), og for at et eksemplar av arten skal kunne kvalitetsmerkes SKREI®, må en rekke krav oppfylles.

Skreipatrulje2

Skreipatrulje3

 

 

 

 

 

 

For eksempel skal fisken være bløgget levende, og ising av fisken skal skje på en slik måte at misfarging av skinnet unngås. Det er her skreipatruljen kommer inn, ved å utføre kontroller og sjekke at kravene blir overholdt. Patruljen består av kvalitetsinspektører fra Norges Råfisklag, som på oppdrag fra oss i Sjømatrådet utfører kontroller på kvalitetsmerket SKREI®.

Du kan gjerne spørre deg om hvorfor noen reiser land og strand for å stikke hodet sitt ned i kasser med fisk? Svaret er enkelt: Det er for å garantere at uansett om du befinner deg i Boston, Madrid eller Hamburg skal ha du tilgang til et produkt som holder jevn og god kvalitet. Det er akkurat som med andre merkevarer: Det skal smake og se likt ut uansett hvor du er i verden. Når patruljen nå er kommet tilbake til Norge, holder vi dialogen med dem som er blitt kontrollert og øvrige som er med i merkeordningen. Denne kommunikasjonen er essensiell for å sikre at vi også i fremtiden har stor etterspørsel etter kvalitetsproduktet SKREI®.

Etter turen kan jeg konstatere at det lønner seg å bygge merkevare av en så god råvare som den norske skreien: De fiskekjøperne vi var i kontakt understreket at de var villige til å betale en høyere pris dersom de får fisk av jevn og god kvalitet. Det forteller litt om potensialet for produktet. Jeg kan også slå fast at denne formen for kvalitetsarbeid blir verdsatt ute i markedene. Når formann etter formann på terminaler, og grossister i Europa, kan fortelle at de aldri, eller sjelden, har sett noen som på lignende vis utfører slike kontroller, så forteller det at vi har kommet lengre enn mange andre når det gjelder jobben mot sunn og god kvalitetsmat.

Jeg er ikke i tvil om at vi har tidenes mulighet til å bygge merkevaren SKREI® til nye høyder. Og jeg reiser gjerne Europa rundt med hodet i en fiskekasse for at det skal skje!

Skreipatrulje1

En ekte lofottorsk jeg er

Skreien vekker følelser i oss – og like trofast som skreien kommer debatten om hvilke torsker som fortjener betegnelsen.

SKREI

SKREI(R) på Harrods i London.

Debatten viser at det er mye engasjement for skreien. Det samme engasjementet har vi i Norges sjømatråd, og vi mener skreien har en unik historie og er et fantastisk sesongprodukt. Vi brenner for å gjøre skreien mer kjent og etterspurt både i Norge, Sverige, Spania, Frankrike og de andre landene hvor man ellers i året spiser norsk torsk.

SkreilogoPreviewlarge

For å nå målet har Norges sjømatråd sammen med flere andre organisasjoner i sjømatnæringen etablert en merkeordning og en kvalitetsstandard for skrei. I tillegg er det laget en kontrollordning for å sikre at standarden overholdes.

SKREI®-merket skal forsikre forbruker og fiskehandler om at fisken som ligger i skreikassen og har  SKREI®-merket i ryggfinnen faktisk er en skrei med topp kvalitet.

I januar kunne vi lese om en skrei-sint redaktør i Øksnesavisa og saken i Aftenposten om at møretorsk blir solgt som skrei. Disse sakene er tydelig preget av noe av det samme engasjementet for skreien som vi i Norges sjømatråd har. Samtidig er det også forvirring rundt hva skreimerkeordningen er for noe, og om hva som er Norges sjømatråd sin rolle i det hele. Det håper jeg denne bloggposten skal være med å oppklare.

I standarden står det:

Skrei er gytemoden norsk arktisk torsk (Gadus morhua), ikke foret, villfanget, i perioden 1. januar til 30. april i de naturlige gyteområdene for skrei.

Pakking av SKREI(R)

Pakking av SKREI(R)

I Aftenpostens oppslag tas dette til inntekt for misforståelsen om at all gytemoden torsk, så lenge den er fanget innenfor de naturlige gyteområdene for skrei, kan merkes med skrei-merket. Misforståelsen oppstår fordi man har oversett, eller ikke vet, at norsk arktisk torsk er en egen torskestamme og nettopp den torskestammen som danner grunnlaget for skreifisket. Standarden er med det helt klar på at en kysttorsk, eller en møretorsk for den saks skyld, ikke kan merkes med SKREI®-merket.

Vi har, i samarbeid med de andre organisasjonene som administrerer merkeordningen for skrei, satt i verk følgende tiltak for å forhindre feilmerking og beskytte merkevaren SKREI®.

  • Sjømatrådet har presisert ovenfor kontrollørene i skreipatruljen at de også skal vurdere hvilken stamme torsken kommer fra. Klare indikasjoner på at torsken er en kysttorsk skal medføre at torsken ikke blir pakket som kvalitetsmerket SKREI®.
  • Skreipatruljen prioriterer i år også kontroller nærmere konsument, altså i terminaler og butikker. Dette medfører at feilpakkingen kan oppdages flere steder.
  • Sjømatrådet sender informasjon til alle som er med i merkeordningen som presiserer at ordninger både omfatter kvalitet og hvilken stamme torsken er fra.

Samtidig kan ikke sjømatrådet slå ned på uriktig bruk av begrepet skrei. Vår eneste mulighet til å påpeke feil er når det gjøres brudd på reglene for bruk av SKREI®-merket, og de avtaler som er gjort mellom Sjømatrådet og pakkeriene samt mot standarden som pakkeriene skal forholde seg til. Feil bruk av begrepet skrei, i restaurantmenyer og på reklameplakater, er noe vi synes er uheldig – men som Norges sjømatråd ikke har anledning til å følge opp systematisk. Her må hver enkelt butikk, restaurant og fiskehandler selv ta ansvar for å unngå å bryte med forbrukerens forventninger til hva en skrei er. Det er altså kun feil bruk av selve SKREI®-merket som Sjømatrådet har anledning til å sanksjonere.

Vi oppfordrer derfor til å kjøpe skrei merket med SKREI®-merket. Da skal vi gjøre vårt for at forbruker og handel får akkurat det de ønsker – den fantastiske sesongvaren skrei med topp kvalitet.

Ja-vi-elsker-skreien