Drei für den Skrei

Bilde

Fiskeriminister Per Sandberg åpnet skreisesongen i Tyskland i forrige uke. Her er han sammen med de tre stjernekokkene Tanja Grandits (til venstre), Sarah Henke og Cornelia Poletto.  Foto: Geir Håvard Hanssen

Fiskeriminister Per Sandberg åpnet skreisesongen i Tyskland i forrige uke. Her er han sammen med de tre stjernekokkene Tanja Grandits (til venstre), Sarah Henke og Cornelia Poletto.
Foto: Geir Håvard Hanssen

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

Av Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd

Sist uke åpnet Norges sjømatråd skreisesongen i Tyskland. Mens de norske fiskebåtene er ute på havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samler tysk presse seg på fiskemarkedet i Hamburg for å lære mer om denne fantastiske fisken fra nord.

I sentrum står de tre stjernekokkene Cornelia Poletto, Sarah Henke og Tanja Grandits. Det er tre prisbelønte kokker som lærer et førtitalls tyske journalister og matskribenter å tilberede norsk skrei. Sammen med de tre kokkene er vår egen fiskeriminister Per Sandberg, den matglade statsråden som enkelte hevder gjorde hobbyen til profesjon da han ble minister for den norske sjømatnæringen.  
Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

 

Sunnere middagsalternativ
Tyskland er et viktig marked for norsk sjømat.Selv om de drøyt 80 millioner innbyggerne i sentrum av Europa er glade i pølser og svineknoke, er det svært mange tyskere som sverger til norsk sjømat når de ønsker et lettere og sunnere middagsalternativ. Tyske konsumenter er spesielt glad i norsk sild og laks. I fjor eksporterte Norge 108.000 tonn sild og 57.000 tonn laks til Tyskland. Nå introduseres stadig flere tyskere for den kritthvite skreifileten som smelter på tungen etter noen minutter i stekepannen. Så langt kjenner hele 50 prosent av de tyske konsumentene til den norske skreien som vandrer fra Barentshavet inn til norskekysten for å gyte, men eksporten gikk noe tilbake i 2016. Nå gjelder det å få flere tyske konsumenter til å velge skrei til middag.

Elsker Lofoten
I supermarkedet FrischeParadies nede i havna i Hamburg ligger skreien pent dandert i kjøledisken. Bak disken står reporter Lorenz Bille fra fjernsynskanalen RTL Nord og lager tv-innslag til det tyske folk. Den norske skreien er eksotisk, og Norge har en sterk posisjon i Tyskland, bekrefter Antje Blum fra fagmagasinet «Fisch + Tipps».

- Jeg elsker Lofoten, men det er for lenge siden jeg har vært i Norge. Måten dere forvalter fiskeriene på og måten dere høster fra havet er enestående. Jeg drømmer om å være med ut på en fiskebåt i Lofoten, sier Blum.

Drei für den Skrei
I nabolokalet stelles det i stand til fest. Det er tidlig ettermiddag, og nå skal skreien tilberedes til nydelig festmat av de tre stjernekokkene. Alle som deltar får både smake og prøve. Foran Tysklands fremste matskribenter viser Cornelia Poletto hvordan man skal skjære filet av en syv kilos skrei.
– Følg ryggbeinet bakover og skill loinen fra rygg og sidebein, og til slutt flekker dere av skinnet, sier Cornelia til de lyttende gjestene.

Snart spraker det i stekepanner, og det damper fra grytene hvor tilbehøret tilberedes. Deltakerne stiller spørsmål om steketemperatur, gode krydder til fisken, tilbehør og drikke som passer til. De tre kokkene viser og forklarer. Stemningen er god. Det er stor interesse for hvordan skreien skal tilberedes.

Hjemme i Norge er skreisesongen godt i gang. Så langt i år er volumet til Tyskland økende, og prisene er gode. Når den tyske fagpressen reiser hjem for å lage reportasjer med norsk skrei i hovedrollen, får kanskje enda flere tyske konsumenter øynene opp for den nye stjernen fra nord.

Spådommer om sjømatåret 2014

På mandag presenterte jeg eksporttallene for 2013. Norge har aldri før solgt mer sjømat. Rekorden fra 2010 måtte se seg slått med flere milliarder. Det endelige tallet endte på eventyrlige 61 milliarder kroner.

Det meste av forklaringen til oppgangen ligger i de gode lakseprisene for 2013. Utsiktene for det nye året ser ut til å være bra for laksens del. Likevel er det et par trender jeg vil trekke fram, trender sjømatnæringen bør kjenne og kapitalisere på i 2014.

Spådommer om sjømatåret 2014

La meg starte med det norske markedet. Salget av sjømat hjemme har økt betraktelig de senere år. Fra 2011 til 2013 økte salget av ren filet med 12 prosent, mens verdien økte med 17 prosent. Når prisen øker mer enn volum er det et uttrykk for at fisken selges med en høyere bearbeidingsgrad. Et annet trekk ved omsetningen i Norge er at salget av laks øker sterkere enn annen sjømat.

I Norge, så vel som i øvrige marked, ligger nøkkelen til videre økning i produktutvikling, effektive distribusjonsløsninger og markedsføring. Sjømatrådet prioriterer satsing i Norge høyt. Norge vil også i år være et av våre viktigste innsatsområder.

Når vi ser ut i verden, er det et tema som nesten overskygger alt annet: spørsmålet om markedsadgang. Dette er en grunnleggende forutsetning for all videre markedsutvikling, hvor stabile og forutsigbare markedsbetingelser er helt avgjørende. Om tre til fem år fram i tid tror jeg Asia, og kanskje spesielt Sør-øst Asia er et enda viktigere marked for norsk sjømat. Det er et område med stor befolkning, som har en sterk kultur for å spise sjømat. Det senker barrierene for norsk sjømat. Det er også et område som opplever økonomisk vekst. Sjømatrådet har derfor økt tilstedeværelsen og satsingen i dette området, med utgangspunkt i vårt kontor i Singapore.

Det siste jeg vil trekke fram er fersk torsk. Fersk torsk har hatt en stor kvantumøkning inneværende år. Dette er en økning som både reflekter økt etterspørsel etter et spesialprodukt som skrei, men også økt etterspørsel etter fersk torsk til konsum og til videre bearbeiding lokalt, som for eksempel saltfisk i Spania. Med høye kvoter på torsk, kan en videre utvikling av segmentet fersk torsk være en måte å oppnå økte priser på. I dette arbeidet ser jeg levende lagring, og det jeg vil kalle for superfersk og superskånsom  håndtering som vi har kunnskap om fra laksenæringen, som en forutsetning for videreutvikling av markedsmulighetene. Slik det er i dag, med en vellykket forvaltning, store kvoter og høy fangstkapasitet, er det vanskelig å øke produktverdien, med mindre det treffes tiltak, som levende lagring, som gjør det mulig å betjene markedet over en lengre tidsperiode.

Jeg tror videre den sterke etterspørselen etter laks og ørret vil fortsette. Og med de moderate vekstprognosene som selskapene har signalisert, tror jeg det blir et godt år for havbruksnæringen. Laks er også blitt et typisk lokkeprodukt i mange supermarked og butikkene må ha laks i sitt grunnsortiment.

Med ønske om et godt sjømat-år!

Å skape ringer i vannet

Jeg får ofte spørsmålet «Hva gjør egentlig en fiskeriutsending i Norges sjømatråd Jeg skjønner at mange lurer på det. Organisasjonen er unik i verdenssammenheng. Norge er alene om å ha egen virksomhet som jobber internasjonalt på vegne av sjømatnæringen for å utvikle markedene. Sjømatrådet jobber for at norske sjømatbedrifters produkter skal øke i verdi. Vi finansieres av næringen og i dette ligger et stort ansvar. Men også store muligheter!

Merete

Når jeg får spørsmål om hva jeg gjør svarer jeg ofte at jobben min er å skape ringer i vannet som andre kan surfe videre på. Jeg skal få ting til å skje; starte bevegelsen som gjør at vi treffer et stadig større publikum – flere aktører i handelen og flere konsumenter  – og dermed starter en bølge av etterspørsel etter norsk sjømat.

For å ta et konkret eksempel: Forrige uke arrangerte jeg et seminar for konvensjonell bransje i Norge og Italia. Italia er et marked som historisk sett har spist mye klippfisk og saltfisk. Vi har imidlertid observert en nedadgående trend de siste årene. Norge er nå nesten ute av saltfiskhandelen. Island og Færøyene har overtatt dette markedet. Verken Island eller Færøyene har imidlertid satset aktivt på utvikling av markedet. Derfor taper de i dag andeler til andre fiskeprodukter og andre proteinkilder. Dette gir muligheter for de norske produktene. For det første er italienerne glade i hvitfisk og de er glade i konvensjonelle produkter. For det andre har de en positiv assosiasjon til Norge og våre produkter. De foretrekker norsk baccalà (klippfisk og saltfisk) og stoccafisso (norsk tørrfisk). For det tredje har Norge en stor, bærekraftig torskebestand som vi kan tilby i nye markeder. Sist, men ikke minst har Norge gjennom Sjømatrådet midler til å drive markedsføring og kommunikasjon overfor forbruker.

T├╕rrfiskarrangement_Bergen_36

Skal vi klare å utvikle markedet for våre produkter i Italia er vi avhengig av at de italienske aktørene ser mulighetene i de norske produktene. Næringsaktørene må i første omgang overbevises. Bransjeseminaret var et forsøk på å bidra til å overbevise de italienske aktørene. Jeg ville legge til rette for å skape engasjement hos aktørene og å synliggjøre overfor dem at Norge er en partner for fremtiden. Sjømatrådet vil investere i å bygge markedet, sammen med både norske og italienske aktører. Min rolle i dette er med andre ord å være døråpner og fasilitør. De norske eksportørenes rolle er å bygge relasjoner mellom sin bedrift og den italienske næringsaktøren og deretter kunden. Sammen håper jeg at vi gjennom min tilrettelegging har satt i gang noen bevegelser – som gjør at norske produkter når enda flere italienske forbrukere.

Kunne du tenke deg å være med å skape ringer i vannet? Følg med på ledige stillinger her.

Inn med dommer’n!

En institusjon som Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er viktig, og kommer til å bli enda viktigere, både for store og små selskap i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Derfor gratulerer jeg NIFES med sine første ti år som selvstendig institutt, og jeg sier takk på vegne av Norges sjømatråd og norsk sjømatnæring.

Foto: Marius Fiskum / www.mariusfiskum.no

Norge selger mer sjømat enn de aller fleste land i verden, og vår sjømat eksporteres til mennesker i mer enn 130 land. I tillegg til god sjømat selger vi et løfte til forbrukere over hele kloden om at det de spiser er testet, sunt og trygt. I den viktige formidlingen av fakta og forskning om ernæring og sjømat, er NIFES selve grunnfjellet i  norsk sjømatforskning og formidling. Resultatene av jobben som NIFES gjør, brukes daglig i vårt arbeid med å utvikle markedene for norsk sjømat.

NIFES er som dommeren i et lagspill. Vi i Norges sjømatråd liker å tenke at vi «går på banen» for å vinne verden for norsk sjømat. Av og til er motspillerne en nysgjerrig journalist, en argsint miljøaktivist eller en bekymret forbrukergruppe.

Da er det avgjørende at vi har en «dommer» som NIFES for hånden som har fulgt med i spillet, som er nøytral og kan gi en uhildet dommeravgjørelse. Ikke rent sjelden får dommeren litt kjeft og ikke alltid vanker det applaus. Uten en nøytral dommer som rettleder og dømmer i vanskelige situasjoner går imidlertid spillet i stå, og det blir mer kaos en fremgang. I slike tider er faglige integritet, uavhengighet og høye interne standarder avgjørende for tillit hos de ulike partene.

Samtidig vet alle at en dommer i lagspill som fotball, håndball og ishockey må være i god form. En må trene i og utenfor sesong, publisere nye funn, gi veiledning og anbefalinger til «klubbene», granske videoer av vanskelige situasjoner, ha møter og seminarer – ja, rett og slett drive egentrening.

Slik tenker jeg også det er på NIFES. De er alltid klare til å gå på banen for å gjøre jobben. NIFES er det nasjonale «dommernivået» for ernæring og sjømat, og opererer fra lokaloppgjør i 6. divisjon til eliteserien i Norge. I tillegg har enkelte fagpersoner og toppdommere oppdrag i storoppgjør – ja, nesten som i Champions league, utenfor landets grenser. I oppgjørene kommer timene i laboratoriet, på forskningsstasjoner og bak reagensrør og PC-er til nytte. Alt en har øvd på, alene og med kolleger, kan tas ut i en feiende kronikk i DN, et intervju hos TV2, i en artikkel i et anerkjent magasin eller fra talerstolen på en internasjonal konferanse.

Et moderne forskningsinstitutt som NIFES er og må være i stadig endring fordi våre omgivelser endrer seg. Forventningene fra presse og forbrukere til nøyaktige og oppdaterte faktaopplysninger blir stadig høyere. Bevissthet om sunnhet, helse og kosthold blir stadig større og kravene om dokumentasjon fra våre kunder blir stadig mer omfattende.

På samme måte som stadig flere idretter går mot innføring av målfoto og videodømming, tror jeg derfor at NIFES må ha ressurser til å ha enda flere målinger, større datamengder og ferske tall for både ønskede og uønskede stoffer i sjømaten.  Det er den eneste måte vi kan møte fremtidens utfordringer og sammen nå myndighetens målsetning om å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon.

 

Dette blogginnlegget er basert på administrerende direktør Terje E. Martinussens tale i anledning tiårsjubileet til Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES).

Fra idemyldring i Tromsø til Rock in Rio!

I år fylte Buktafestivalen i Tromsø ti år. Som stolt samarbeidspartner var vi i Sjømatrådet enige om at dette krevde noen ekstra slag på den berømte stortromma.

Trekning pågår

Samtlige år vi har vært involvert, har vår fiskehjell og banking av tørrfisk vært vårt signalarrangement. Det hersker ikke tvil; dette er blitt tradisjon for publikum. Det hindrer oss ikke i å stille spørsmål om hvorvidt dette er noe vi skal gjenta hvert år. Var tiden inne, i anledning tiårsjubileet, til å finne på noe helt nytt? Kreative krefter i Sjømatrådet samlet seg over møtebordet for å tenke nye tanker. Hva annet spennende kunne vi finne på, som ville være med å sette ekstra fokus på den fantastiske sjømaten som selges under festivalen, som passer inn i festivalprofilen og samtidig skaper engasjement internt?

Jeg vil påstå at Buktafestivalen har en matprofil som er i verdensklasse. Det selges sushi, laksewrap, fesk&potedes, fiskeburgere og mye annet snacks over disken. Dette er noe vi er stolt av å ha vært med på å utvikle og framheve. Og publikum gir klare tilbakemeldinger; denne festivalmaten digger vi!

Tilbake til møterommet: Etter å ha skrinlagt det ene hårete konseptet etter det andre både på grunn av sikkerhet (ja nå kan du lure), praktiske umuligheter og tidsmessige hensyn, foreslo en kreativ kollega plutselig ut av det blå: «Hva med å sende noen av publikummerne på samme reise som sjømaten tar hver dag?»  «Tja, det er ingen dum ide» tenkte vi andre. Etter hvert som ideen utviklet seg, tok det ikke mange sekunder før vi skjønte at dette var genialt. Her skulle vi slå alle fluer i en smekk, eller håve inn all torsken i samme håndvending, om du vil. En konkurranse som tok utgangspunkt i sjømaten på festivalen, en konkurranse som krevde tørrfiskbank med hammer og en konkurranse med fantastiske premier som sendte heldige vinnere ut på samme reise som norsk sjømat, til beslektede rockefestivaler rundt om i verden der Sjømatrådet har kontorer. I alt 13 land å velge mellom.

Totalt fem vinnere med følge skulle få sjansen til å reise til enten Midi Music Festival i Kina, Rock in Rio i Rio, Azkena Rock festival i Spania, Glastonbury i Storbritannia og SXSW i USA.

Vinnere

Oppslutningen på festivalen var som forventet, strålende. Hvem vil ikke vinne en slik tur? Og da trekningen ble foretatt stod vi igjen med fem heldige vinnere som alle reagerte med følgende tilbakemelding: «Nei, du spøker? Jeg vinner jo aldri noe. Nå må jeg gå å spille lotto».

Men vant gjorde de! I kraft av å være på Bukta og i kraft av å smakt og vurdert sjømaten de spiste der, skal de fem vinnerne i løpet av 2014 ut på en fantastisk reise til fem fantastiske land og til fem fantastiske festivaler. En reise over 400 000 tonn norsk sjømat tar hvert år til disse fem landene.

Vi ønsker alle fem en fantastisk reise!