Gi silda en ny sjanse

Flere ønsker å spise mer sild, men vet ikke hvordan.

Sild har potensiale for å finne nye konsumenter i Norge og kan bli en vinner ved matbordet dersom den serveres på riktig vis, og hvis man bare får folk til å prøve den.

Nye studier fra Sjømatrådet viser at med innovative produkter og inspirasjon til å tilberede sild i nye anledninger kan silda igjen bli en del av hverdagsmaten, også blant yngre. Ifølge et utvalg konsumenter i Norge er sild noe de kan tenke seg å spise mer av, forutsatt at produktene moderniseres.

Sild er veldig sunt, rene helsekosten, eller «superfood» om man vil. Med et stort innhold av blant annet vitamin D og masse sunt fett, i tillegg til de sunne fiskeproteinene, er det ingen tilfeldighet at inntak av sild ofte trekkes frem i kostholdsråd. De sunne fettsyrene i sild bidrar til å øke fettforbrenningen og gi bedre utholdenhet, i tillegg til at de fremskynder restitusjon etter trening.

Av: Kristin Lien (t.v) og Synne Guldbrandsen, Norges sjømatråd

Av: Kristin Lien (t.v) og Synne Guldbrandsen, Norges sjømatråd

Sjømatrådet ser et stort uutnyttet potensiale i å tydeliggjøre de sunnhetsmessige egenskapene til sild og ønsker å posisjonere sild som et produkt som passer til en livsstil med sunt kosthold. Dette betinger et produktutvalg som støtter opp under sild som et sunt alternativ. Mange av de tradisjonelle sildeproduktene  som finnes i butikkhyllene i dag er ikke av den typen som passer godt inn i hverdagskostholdet til verken unge konsumenter eller barnefamilier. Dette kan produsenter og kjeder endre på sammen med flinke kokker og produktutviklere.

Skal silda vinne flere konsumenter, må den få innpass i nye spisesituasjoner, som for eksempel ved å integrere sild i ulike mattrender som nordisk tapas, asiatiskinspirert mat, pasta, sild på grill og sushi.

På folkemunne hører vi ofte at silda er traust, gammeldags og julemat og at sildespiserne er en utdøende rase. Tallene viser dessverre en stadig nedgang i husholdningskonsumet av sild gjennom flere tiår. Men i tallene fra 2016 kan vi skimte en liten oppgang, og ikke minst kan tallene tyde på at de yngste, husholdninger under 35 år, har økt sitt konsum noe. Dette tolker vi blant annet som et tegn på at trendene der det som er retro er in, kan bidra positivt til sildas fremtid.

Julen er uten tvil høysesong for sild, og forbrukerne ytrer at de mangler grunner for å spise sild til andre tidspunkt av året – selv om de mener at sild egentlig er et produkt som kan spises året rundt. Dette er en innsikt som Sjømatrådet i år vil ta tak i, sammen med produsentene av norsk sild. Vi vil gjennom ulike arrangementer denne sommeren sette silda på kartet som moderne og smakfull sommermat, på lik linje med tradisjoner kjent fra våre naboland Sverige og Danmark. Målet er å vise at sild er et allsidig produkt som passer til mange forskjellige sammenhenger, både sommer og vinter.

Kronikken er tidligere publisert i Fiskeribladet Fiskaren 14.juni 2017.

Å selge sild i Amerika

I USA spiser de lite fisk sammenliknet med nordmenn. De spiser imidlertid mer reker, krabber, blekksprut og skjell enn oss. I USA som i mange andre land, endres matvanene når folk blir eldre og får problemer med livsstilssykdommer som gjør at de må leve sunnere. Da blir sjømat et naturlig valg. Skal den spises hjemme må det være lettvint. Lettvint å kjøpe, lettvint å frakte hjem, lettvint å tilberede og lett å like. Dette betyr ofte at det ikke må «smake for mye fisk». Derfor er blant annet tilapia så populært. Dette vet jeg fordi Sjømatrådet nylig ledet en sesjon om pelagisk sektor på en stor konferanse for sjømatnæringen i USA. Der fikk jeg også anledning til å lytte og lære om amerikanske spisevaner, utviklingen i dagligvaremarkedet og påvirkningen av den økonomiske tilbakegangen på matmarkedene.

I pelagisk sektor i USA er agnmarkedet viktig for lokaltfanget sild og blekksprut, og «anglerne» betaler godt. USA importerer blekksprut for konsum fra Kina, samtidig som de eksporterer i bulk til Kina, for så å importerte tilbake konsumprodukter. Pris er det viktigste i markedet for den største blekksrutgruppen «squid». Utfordringen her er at 90 prosent av markedet er calamari eller friterte blekksprutringer og  «biter/topper». Disse selges hovedsakelig gjennom kjederestauranter og er ikke særlig helsemessig gunstig. De store importørene/distributørene må derfor tenke nytt dersom produktet skal beholde sine markedsandeler.

Foto: Caroline Didriksen

Foto: Caroline Didriksen (c) Norges sjømatråd

Så: Hvem er egentlig den amerikanske sildespiseren? Skandinavene må jo ha dette med seg fra sine forfedre? Men skandinavene er faktisk så amerikaniserte at de ikke er et segment å satse på i denne sammenheng. Hva med de av russisk opphav? Jeg ble fortalt at disse ha sild, på nyttårsaften for lykke – noen biter i en marinade. Det er det hele, og ikke et stort segment å satse på med andre ord. Hvilke segment er da store nok til at amerikanske selskap skal satse og dermed til at vi kan selge sild i Amerika? Jo, hispanics er det segmentet som vokser mest og som er innvandret så nylig at de fortsatt har sine vaner og sin matkultur i behold. Dessuten beriker de den amerikanske matkulturen med nye, spennende smaker og retter. Også den unge såkalte millennium-generasjonen, den som går tilbake til å lage mer mat fra grunnen av, er et segment å merke seg. Disse ønsker mindre bearbeidet mat, er helsefokuserte og lager mat etter oppskrifter på nettsteder som de besøker med sin iPad.

Foto: Eva Brænd (c) Norges sjømatråd

Foto: Eva Brænd (c) Norges sjømatråd

Fra et norsk perspektiv vil jeg anta at vår fortreffelige, fete sild passer flere segment som er store nok til at amerikanerne skal vise interesse. Fra norsk side har vi mulighet til å samarbeide med eksportører og store importører/distributører om både å posisjonere og å selge silda vår i det amerikanske markedet.