Drei für den Skrei

Bilde

Fiskeriminister Per Sandberg åpnet skreisesongen i Tyskland i forrige uke. Her er han sammen med de tre stjernekokkene Tanja Grandits (til venstre), Sarah Henke og Cornelia Poletto.  Foto: Geir Håvard Hanssen

Fiskeriminister Per Sandberg åpnet skreisesongen i Tyskland i forrige uke. Her er han sammen med de tre stjernekokkene Tanja Grandits (til venstre), Sarah Henke og Cornelia Poletto.
Foto: Geir Håvard Hanssen

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

Av Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd

Sist uke åpnet Norges sjømatråd skreisesongen i Tyskland. Mens de norske fiskebåtene er ute på havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samler tysk presse seg på fiskemarkedet i Hamburg for å lære mer om denne fantastiske fisken fra nord.

I sentrum står de tre stjernekokkene Cornelia Poletto, Sarah Henke og Tanja Grandits. Det er tre prisbelønte kokker som lærer et førtitalls tyske journalister og matskribenter å tilberede norsk skrei. Sammen med de tre kokkene er vår egen fiskeriminister Per Sandberg, den matglade statsråden som enkelte hevder gjorde hobbyen til profesjon da han ble minister for den norske sjømatnæringen.  
Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

Geir Håvard Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

 

Sunnere middagsalternativ
Tyskland er et viktig marked for norsk sjømat.Selv om de drøyt 80 millioner innbyggerne i sentrum av Europa er glade i pølser og svineknoke, er det svært mange tyskere som sverger til norsk sjømat når de ønsker et lettere og sunnere middagsalternativ. Tyske konsumenter er spesielt glad i norsk sild og laks. I fjor eksporterte Norge 108.000 tonn sild og 57.000 tonn laks til Tyskland. Nå introduseres stadig flere tyskere for den kritthvite skreifileten som smelter på tungen etter noen minutter i stekepannen. Så langt kjenner hele 50 prosent av de tyske konsumentene til den norske skreien som vandrer fra Barentshavet inn til norskekysten for å gyte, men eksporten gikk noe tilbake i 2016. Nå gjelder det å få flere tyske konsumenter til å velge skrei til middag.

Elsker Lofoten
I supermarkedet FrischeParadies nede i havna i Hamburg ligger skreien pent dandert i kjøledisken. Bak disken står reporter Lorenz Bille fra fjernsynskanalen RTL Nord og lager tv-innslag til det tyske folk. Den norske skreien er eksotisk, og Norge har en sterk posisjon i Tyskland, bekrefter Antje Blum fra fagmagasinet «Fisch + Tipps».

- Jeg elsker Lofoten, men det er for lenge siden jeg har vært i Norge. Måten dere forvalter fiskeriene på og måten dere høster fra havet er enestående. Jeg drømmer om å være med ut på en fiskebåt i Lofoten, sier Blum.

Drei für den Skrei
I nabolokalet stelles det i stand til fest. Det er tidlig ettermiddag, og nå skal skreien tilberedes til nydelig festmat av de tre stjernekokkene. Alle som deltar får både smake og prøve. Foran Tysklands fremste matskribenter viser Cornelia Poletto hvordan man skal skjære filet av en syv kilos skrei.
– Følg ryggbeinet bakover og skill loinen fra rygg og sidebein, og til slutt flekker dere av skinnet, sier Cornelia til de lyttende gjestene.

Snart spraker det i stekepanner, og det damper fra grytene hvor tilbehøret tilberedes. Deltakerne stiller spørsmål om steketemperatur, gode krydder til fisken, tilbehør og drikke som passer til. De tre kokkene viser og forklarer. Stemningen er god. Det er stor interesse for hvordan skreien skal tilberedes.

Hjemme i Norge er skreisesongen godt i gang. Så langt i år er volumet til Tyskland økende, og prisene er gode. Når den tyske fagpressen reiser hjem for å lage reportasjer med norsk skrei i hovedrollen, får kanskje enda flere tyske konsumenter øynene opp for den nye stjernen fra nord.

Spådommer om sjømatåret 2014

På mandag presenterte jeg eksporttallene for 2013. Norge har aldri før solgt mer sjømat. Rekorden fra 2010 måtte se seg slått med flere milliarder. Det endelige tallet endte på eventyrlige 61 milliarder kroner.

Det meste av forklaringen til oppgangen ligger i de gode lakseprisene for 2013. Utsiktene for det nye året ser ut til å være bra for laksens del. Likevel er det et par trender jeg vil trekke fram, trender sjømatnæringen bør kjenne og kapitalisere på i 2014.

Spådommer om sjømatåret 2014

La meg starte med det norske markedet. Salget av sjømat hjemme har økt betraktelig de senere år. Fra 2011 til 2013 økte salget av ren filet med 12 prosent, mens verdien økte med 17 prosent. Når prisen øker mer enn volum er det et uttrykk for at fisken selges med en høyere bearbeidingsgrad. Et annet trekk ved omsetningen i Norge er at salget av laks øker sterkere enn annen sjømat.

I Norge, så vel som i øvrige marked, ligger nøkkelen til videre økning i produktutvikling, effektive distribusjonsløsninger og markedsføring. Sjømatrådet prioriterer satsing i Norge høyt. Norge vil også i år være et av våre viktigste innsatsområder.

Når vi ser ut i verden, er det et tema som nesten overskygger alt annet: spørsmålet om markedsadgang. Dette er en grunnleggende forutsetning for all videre markedsutvikling, hvor stabile og forutsigbare markedsbetingelser er helt avgjørende. Om tre til fem år fram i tid tror jeg Asia, og kanskje spesielt Sør-øst Asia er et enda viktigere marked for norsk sjømat. Det er et område med stor befolkning, som har en sterk kultur for å spise sjømat. Det senker barrierene for norsk sjømat. Det er også et område som opplever økonomisk vekst. Sjømatrådet har derfor økt tilstedeværelsen og satsingen i dette området, med utgangspunkt i vårt kontor i Singapore.

Det siste jeg vil trekke fram er fersk torsk. Fersk torsk har hatt en stor kvantumøkning inneværende år. Dette er en økning som både reflekter økt etterspørsel etter et spesialprodukt som skrei, men også økt etterspørsel etter fersk torsk til konsum og til videre bearbeiding lokalt, som for eksempel saltfisk i Spania. Med høye kvoter på torsk, kan en videre utvikling av segmentet fersk torsk være en måte å oppnå økte priser på. I dette arbeidet ser jeg levende lagring, og det jeg vil kalle for superfersk og superskånsom  håndtering som vi har kunnskap om fra laksenæringen, som en forutsetning for videreutvikling av markedsmulighetene. Slik det er i dag, med en vellykket forvaltning, store kvoter og høy fangstkapasitet, er det vanskelig å øke produktverdien, med mindre det treffes tiltak, som levende lagring, som gjør det mulig å betjene markedet over en lengre tidsperiode.

Jeg tror videre den sterke etterspørselen etter laks og ørret vil fortsette. Og med de moderate vekstprognosene som selskapene har signalisert, tror jeg det blir et godt år for havbruksnæringen. Laks er også blitt et typisk lokkeprodukt i mange supermarked og butikkene må ha laks i sitt grunnsortiment.

Med ønske om et godt sjømat-år!

Å skape ringer i vannet

Jeg får ofte spørsmålet «Hva gjør egentlig en fiskeriutsending i Norges sjømatråd Jeg skjønner at mange lurer på det. Organisasjonen er unik i verdenssammenheng. Norge er alene om å ha egen virksomhet som jobber internasjonalt på vegne av sjømatnæringen for å utvikle markedene. Sjømatrådet jobber for at norske sjømatbedrifters produkter skal øke i verdi. Vi finansieres av næringen og i dette ligger et stort ansvar. Men også store muligheter!

Merete

Når jeg får spørsmål om hva jeg gjør svarer jeg ofte at jobben min er å skape ringer i vannet som andre kan surfe videre på. Jeg skal få ting til å skje; starte bevegelsen som gjør at vi treffer et stadig større publikum – flere aktører i handelen og flere konsumenter  – og dermed starter en bølge av etterspørsel etter norsk sjømat.

For å ta et konkret eksempel: Forrige uke arrangerte jeg et seminar for konvensjonell bransje i Norge og Italia. Italia er et marked som historisk sett har spist mye klippfisk og saltfisk. Vi har imidlertid observert en nedadgående trend de siste årene. Norge er nå nesten ute av saltfiskhandelen. Island og Færøyene har overtatt dette markedet. Verken Island eller Færøyene har imidlertid satset aktivt på utvikling av markedet. Derfor taper de i dag andeler til andre fiskeprodukter og andre proteinkilder. Dette gir muligheter for de norske produktene. For det første er italienerne glade i hvitfisk og de er glade i konvensjonelle produkter. For det andre har de en positiv assosiasjon til Norge og våre produkter. De foretrekker norsk baccalà (klippfisk og saltfisk) og stoccafisso (norsk tørrfisk). For det tredje har Norge en stor, bærekraftig torskebestand som vi kan tilby i nye markeder. Sist, men ikke minst har Norge gjennom Sjømatrådet midler til å drive markedsføring og kommunikasjon overfor forbruker.

T├╕rrfiskarrangement_Bergen_36

Skal vi klare å utvikle markedet for våre produkter i Italia er vi avhengig av at de italienske aktørene ser mulighetene i de norske produktene. Næringsaktørene må i første omgang overbevises. Bransjeseminaret var et forsøk på å bidra til å overbevise de italienske aktørene. Jeg ville legge til rette for å skape engasjement hos aktørene og å synliggjøre overfor dem at Norge er en partner for fremtiden. Sjømatrådet vil investere i å bygge markedet, sammen med både norske og italienske aktører. Min rolle i dette er med andre ord å være døråpner og fasilitør. De norske eksportørenes rolle er å bygge relasjoner mellom sin bedrift og den italienske næringsaktøren og deretter kunden. Sammen håper jeg at vi gjennom min tilrettelegging har satt i gang noen bevegelser – som gjør at norske produkter når enda flere italienske forbrukere.

Kunne du tenke deg å være med å skape ringer i vannet? Følg med på ledige stillinger her.