Sjømatrådet lager ikke kostholdsråd

Dette leserinnlegget stod på trykk i Fiskeribladet Fiskaren mandag 29. juli 2013.

I Fiskeribladet Fiskarens leder onsdag 24. juli kommer det en rekke feilaktige påstander om Norges sjømatråd og måten vi arbeider på som vi er nødt til å korrigere og besvare.

Vi  forstår at det for konspiratorisk anlagte kommentatorer kan virke pirrende å «avsløre» at Norges sjømatråd samarbeider med og gir råd til norske myndigheter. Men når selv redaktøren i Fiskeribladet Fiskaren finner dette oppsiktsvekkende er det på tide å minne om at Norges sjømatråd er opprettet ved lov av Stortinget, eid av Fiskeri- og kystdepartementet og gitt i oppdrag å bidra til å øke verdien av norsk sjømat samt  være rådgiver for norske myndigheter.

Bakgrunnen for den omtalte artikkelen som Helse- og omsorgsdepartementet publiserte på sine nettsider, var at Norges sjømatråd ble oppmerksom på feilaktige påstander framsatt  i franske medier. Oppslagene var at den norske regjeringen advarte egen befolkning mot å spise laks. Ifølge franske medier ønsket den norske regjeringen attpåtil at man i Frankrike ikke skulle få kjennskap til  advarslene. Når slike feilaktige påstander  står på trykk i toneangivende franske medier, ja da har Sjømatrådet et ansvar for å informere  norske myndigheter om dette samt å gi anbefalinger om eventuell håndtering.

De norske kostholdsrådene er laget av Helsedirektoratet. Norges sjømatråd har samlet  disse i en engelsk oversettelse slik at teksten egnet seg til å klargjøre for franske konsumenter hva rådene betydde og hvorfor man i Norge hadde presisert kostholdsrådene. Hvis noen enda skulle være i tvil: Det var ikke korrekt slik overskriftene i Frankrike lød – at norske myndigheter hadde advart mot å spise laks.

Teksten er grundig gjennomgått av departementets egen fagavdeling før publisering på departementenes hjemmeside. Denne godkjenningen, og publiseringen, viser at departementet fulgte anbefalingen  fra Sjømatrådet og anså teksten å være en korrekt gjengivelse av  de offisielle kostholdsrådene og i tråd med myndighetenes syn i saken.  Dette er verken mystisk eller suspekt, men en helt normal saksbehandling i norsk forvaltning.  Norges sjømatråd har selvfølgelig ikke publiseringsrett på departementenes hjemmesider.  På samme måte som redaktøren i FiskeribladetFiskaren har ansvar for det som publiseres i avisen, har Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for det som publiseres på departementets hjemmeside.

Nordlys, og nå også Fiskeribladet Fiskaren, har slått opp saken om at Norges sjømatråd skal ha utformet, og til og med endret, de norske kostholdsrådene. Dette er tøvete påstander. Dersom redaktøren i Fiskeribladet Fiskaren, og de kildene som redaktøren bygger på, hadde tatt seg bryet og lest de norske kostholdsrådene og originalartikkelen på Helsedirektoratet.no, så ville det tydelig gått fram at det er ikke er Sjømatrådet som har utarbeidet og forfattet de norske kostholdsrådene.

For å oppsummere helt entydig:

Sjømatrådet har ikke skrevet kostholdsrådene og Sjømatrådet har ikke endret kostholdsrådene, men vi har bidratt til å endre feilaktige oppfatninger om norsk sjømat. Vi registrerer at motstandere av havbruksnæringen finner dette kritikkverdig. Men vi er overrasket over at FiskeribladetFiskaren går langt i å være enig i denne kritikken.

Dette leserinnlegget stod på trykk i Fiskeribladet Fiskaren mandag 29. juli 2013.

Når svart blir svart…

Dette leserinnlegget stod på trykk i blant annet Bergens Tidende den 25. juli 2013.

Idéhistoriker, journalist og forfatter Morten Strøksnes har i sine faste kommentarspalter i Nordlys, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad de to siste ukene servert ferierende nordmenn en rekke påstander om norsk laks, Norges sjømatråd og det han omtaler som «lakselobbyen».  Hvor Strøksnes henter sine påstander fra er ikke lett å vite, for kildevalget synes å være noe skiftende. I det ene øyeblikket er norske forskningsinstitusjoner, departement og etater en del av det Strøksnes kaller en «lakselobby»  man angivelig ikke kan stole på. I neste øyeblikk kan de samme forvaltningsorganene eller for den saks skyld den russiske veterinærtjenesten være gode kilder, men det er selvsagt når det passer til journalistens antagelser.

Å gjennomgå alle Strøksnes’ påstander vil være både trøttende og trolig heller ikke overbevise han om noe som helst. Strøknes har sitt etablerte bilde av norsk laks. Alle som ikke støtter han blir noe nedsettende stemplet som «lobbyister». Likevel velger vi å svare kort på hans påstander om norsk laks og gi et direkte svar på hans spørsmål om hvordan Norges sjømatråd jobber:

  1. Norsk laks er et sunt, trygt og godt produkt. Norsk laks kan spises rått som sushi både i Norge, EU og Japan (for å nevne noen eksempler). Vurderingene er gjort av Mattilsynet og EUs matmattrygghetsorganisasjon EFSA.Påstandene fra russisk veterinærtjeneste om parasitter og bakterier er imøtegått av Mattilsynet, som fremholder at det norske regelverket og tilsynssystemet opprettholdes og er i tråd med EUs regelverk.
  2. Strøksnes mener å finne «bevis» for at Sjømatrådet og Fiskeri- og kystdepartementet er del av samme «lobby» fordi begge svarene beskriver hans journalistikk som fiskesuppe.  Hans argumentasjon får et tragikomisk preg når Strøksnes biter rått på agnet som avisredaksjonen har lagt ut, og trekker dette fram som et av bevisene på sin konspirasjonsteori. Faktum er at Sjømatrådet aldri har brukt ordet «fiskesuppe» for å betegne Strøksnes sine meningsytringer. Vi registrerer derimot at flere avisredaksjoner har valgt å henvise til hans spalte gjennom å benytte overskriften «fiskesuppe» som betegnelse på hans analyser.
  3. Strøksnes finner det merkelig at Norge, verdens nest største sjømateksportør, gir informasjon til konsumenter av norsk sjømat og forsøker å mistenkeliggjøre Norges sjømatråds rolle i dette. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap. Et av oppdragene gitt av Stortinget ved etableringen i 1991 var å gi råd til norske myndigheter. Også i saken knyttet til kostholdsråd har vi hatt en tett og god dialog med norske myndigheter.

Norges sjømatråd har kontor i 14 land og fanger ofte opp spørsmål fra kjøpere av norsk sjømat. Disse besvarer vi når vi kan, og formidler videre til andre instanser når behovet tilsier det. Stikk i strid med det Strøksnes later til å tro har vi ikke publiseringsrettigheter på UDs sider ved ambassaden i Paris eller på government.no. Rådene, vurderingene og tekstene der er norske myndigheters ansvar.

Å sikre at forbrukere av norsk sjømat både i Norge og utlandet får gode, oppdaterte og sikre svar er viktig. Sjømatrådet har, helt i tråd med vår rolle, jobbet med å få formidlet offisiell informasjon fra norske myndigheter på andre språk enn norsk og til forbrukere som ikke omfattes av norske kostholdsråd. Ansvaret for å gi kostholdsråd og anbefalinger er, som nevnt i vårt første tilsvar, ikke Sjømatrådets rolle. Dette ansvaret påhviler norske myndigheter. Vi bidrar ofte til å formidle disse opplysningene.

I Strøknes sin vurdering av norsk laks er det meste helsvart. Da er det fristende å minne om Kine Hellebust sin tekstlinje «Vess svart er svart og kvitt er kvitt, da er du blind for alt». Jeg tror ikke vi gjennom fortsatt avisskriving kan overbevise Strøknes om så mye, men vi bidrar gjerne til lys i mørket,  og inviterer Strøksnes til et besøk til Norges sjømatråds kontor i Tromsø. Vi har som oppgave å åpent informere om de ulike sider av sjømatnæringen og norsk sjømat. Om det er interesse, kan vi også fortelle om den suksessen som Strøksnes nedlatende betegner som «lobbyisme», men som vi vil betegne som forbilledlig samarbeid.  Vi kan fortelle om hvordan sjømatnæringen i Norge har lykkes på en rekke områder fordi næringsaktører, offentlige myndigheter, organisasjoner som Sjømatrådet og uavhengige fagmiljø har evnet å samarbeide. På den måten har Norge blitt en av verdens fremste nasjoner hva gjelder forvaltning av ville bestander,en av verdens fremste oppdrettsnasjoner og verdens nest største eksportør av sjømat.

Dette leserinnlegget stod på trykk i blant annet Bergens Tidende den 25. juli 2013.

Forvirring om norsk laks

Dette leserinnlegget stod på trykk blant annet i Bergens Tidende den 10. juli 2013.

I en kronikk lørdag 6.juli tilkjennegir Morten Strøksnes sin egen forvirring  om norsk laks og ulike aktører i sjømatnæringen. Med utgangspunkt i sommerens debatt rundt Helsedirektoratets kostholdsråd, og med en teknikk hvor han argumenterer mot gamle påstander om oppdrettsnæringen, bidrar heller ikke Strøksnes til å redusere forvirringen. Men det var kanskje målet med kronikken?

Siden Norges sjømatråd også blir omtalt, benytter jeg anledningen til å kommentere noen  av Strøksnes’ utsagn:

For det første: Norges sjømatråd har ingen autoritet til å gi kostholdsråd, verken i Norge eller i utlandet. I Norge er det Helsedirektoratet som gir kostholdsråd og i utlandet er det vedkommende lands myndigheter. Når slike råd foreligger, benytter vi selvfølgelig disse rådene aktivt i vårt markedsarbeid, og vi arbeider aktivt for at disse rådene blir kommunisert på offentlige nettsteder. Det har vi gitt uttrykk for overfor norske myndigheter. Men det endrer ikke det faktum at det er norske myndigheter som er ansvarlig for meldinger som legges ut på det offentliges nettsider, som den norske ambassaden i Frankrike og Helsedirektoratet.

For det andre: Eksportutvalget for fisk skiftet  1.januar 2011 navn til Norges sjømatråd og undertegnede har siden 2003 vært administrerende direktør. Norges sjømatråd mener ikke at norske forskere er «femtekolonister», men snarere er vi tilhengere av at Norge skal ha en stor forskningsinnsats for å kunne forstå og dokumentere miljøeffekter av fiskeri- og havbruk og for å kunne videreutvikle en kunnskapsbasert sjømatnæring i Norge.

For det tredje: Kveis i villfisk er ingen nyhet. Personlig er jeg en storforbruker av fisk, og helt fra jeg var barn i Bø i Vesterålen på 1960-tallet lærte jeg at det kunne være kveis i fisk. At Strøksnes tilsynelatende først nå har oppdaget det, og ønsker å «blåse nyheten», står i stil med resten av kronikken.  Detaljerte kontroller av laks til konsum viser ingen forekomst av kveis i laks fra oppdrett. Dette skyldes først og fremst  varmebehandlet fôr.  Når det så gjelder «nyheten om kveis i norsk laks» som Strøksnes referer til, antar jeg det henvises til en studie utført av Veterinærinstituttet, hvor det ble oppdaget kveis i det som kan betegnes som «taperfisk». Dette er fisk som taper kampen om fôret (derav betegnelsen taperfisk), og som blir sortert ut slik at den aldri vil nå slaktemoden størrelse. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har vurdert studien og konkludert med at det ikke er  grunn til å advare noen mot å spise rå laks, eller å endre regelverket for konsum av rå laks.

Sjømatrådet bygger vår informasjon på vurderinger fra norske faglige autoriteter. Det har ikke vært trukket noen faglige konklusjoner som tilsier at vi burde endre vår informasjons- og markedsføringsstrategi i viktige markeder for norsk sjømat.  At Morten Strøksnes er forvirret, vil ikke endre på vår strategi. Det vil heller ikke endre mine matvaner, som nå i sommermånedene vil bestå av laks, breiflabb og kvalkjøtt på grillen. For ikke å snakke om nytrukket fersk sei fra Bø. Og det vil ikke endre Helsedirektoratets kostholdsråd som sier at norske forbrukere bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fisk som pålegg. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

God sommer!