Året som er gått – 2013

Allerede ved utgangen av forrige måned kunne Norges sjømatråd melde at Norge hadde eksportert sjømat for 55 milliarder kroner så langt i år. Med det er rekorden fra 2010 allerede slått. Like over nyttår presenterer vi de samlede tallene for sjømateksporten i 2013, men jeg kan allerede si noe om hva som ligger bak disse tallene: Ei hardtarbeidende og stolt, tradisjonsrik og moderne sjømatnæring.

Gjennom hele året høster og fangster utøverne i denne næringa av de gode og sunne produktene som verden for øvrig liker, stoler på og setter på bordet – 36 millioner ganger hver eneste dag. Det ligger mye hardt arbeid bak, ikke minst fra den delen av næringa som gikk inn i året med rekordhøye kvoter og de utfordringene dette har gitt. Da er jeg glad for at når vi oppsummerer året som snart er omme,  ser vi at det er blitt solgt og eksportert fersk torsk som aldri før. I Sverige er skreien blitt motemat, den er introdusert i SoHo, New Yorks bydel for trendsettere, og den har solgt godt i tyske fiskedisker.

Sjømatnæringa er også preget av framoverlent framtidstenking. Resultatene av det er den norske laksens suksess i relativt nye marked som Italia og Tyrkia. Vi vil se det i enda flere marked, ikke minst i Asia.

I år som i fjor er Sjømatrådets julehilsen en digital tidsreise gjennom året som ligger bak. For å følge oss på denne digitale reisen, kan du enten klikke til venstre i sakene som kommer opp under, eller du kan velge enkeltsaker ved å klikke direkte på titlene i tidslinja. Da vil du se at vi stopper ved noen høydepunkter i arbeidet vi gjør for å vinne verden for norsk sjømat. Vi er stolte og glade for å ha dette ærefulle oppdraget. Med dette takker vi alle vi jobber på vegne av og sammen med – og ønsker riktig god jul med sjømat på menyen og et godt nytt år.

 Terje E. Martinussen

-

Administrerende direktør i Norges sjømatråd


Å skape ringer i vannet

Jeg får ofte spørsmålet «Hva gjør egentlig en fiskeriutsending i Norges sjømatråd Jeg skjønner at mange lurer på det. Organisasjonen er unik i verdenssammenheng. Norge er alene om å ha egen virksomhet som jobber internasjonalt på vegne av sjømatnæringen for å utvikle markedene. Sjømatrådet jobber for at norske sjømatbedrifters produkter skal øke i verdi. Vi finansieres av næringen og i dette ligger et stort ansvar. Men også store muligheter!

Merete

Når jeg får spørsmål om hva jeg gjør svarer jeg ofte at jobben min er å skape ringer i vannet som andre kan surfe videre på. Jeg skal få ting til å skje; starte bevegelsen som gjør at vi treffer et stadig større publikum – flere aktører i handelen og flere konsumenter  – og dermed starter en bølge av etterspørsel etter norsk sjømat.

For å ta et konkret eksempel: Forrige uke arrangerte jeg et seminar for konvensjonell bransje i Norge og Italia. Italia er et marked som historisk sett har spist mye klippfisk og saltfisk. Vi har imidlertid observert en nedadgående trend de siste årene. Norge er nå nesten ute av saltfiskhandelen. Island og Færøyene har overtatt dette markedet. Verken Island eller Færøyene har imidlertid satset aktivt på utvikling av markedet. Derfor taper de i dag andeler til andre fiskeprodukter og andre proteinkilder. Dette gir muligheter for de norske produktene. For det første er italienerne glade i hvitfisk og de er glade i konvensjonelle produkter. For det andre har de en positiv assosiasjon til Norge og våre produkter. De foretrekker norsk baccalà (klippfisk og saltfisk) og stoccafisso (norsk tørrfisk). For det tredje har Norge en stor, bærekraftig torskebestand som vi kan tilby i nye markeder. Sist, men ikke minst har Norge gjennom Sjømatrådet midler til å drive markedsføring og kommunikasjon overfor forbruker.

T├╕rrfiskarrangement_Bergen_36

Skal vi klare å utvikle markedet for våre produkter i Italia er vi avhengig av at de italienske aktørene ser mulighetene i de norske produktene. Næringsaktørene må i første omgang overbevises. Bransjeseminaret var et forsøk på å bidra til å overbevise de italienske aktørene. Jeg ville legge til rette for å skape engasjement hos aktørene og å synliggjøre overfor dem at Norge er en partner for fremtiden. Sjømatrådet vil investere i å bygge markedet, sammen med både norske og italienske aktører. Min rolle i dette er med andre ord å være døråpner og fasilitør. De norske eksportørenes rolle er å bygge relasjoner mellom sin bedrift og den italienske næringsaktøren og deretter kunden. Sammen håper jeg at vi gjennom min tilrettelegging har satt i gang noen bevegelser – som gjør at norske produkter når enda flere italienske forbrukere.

Kunne du tenke deg å være med å skape ringer i vannet? Følg med på ledige stillinger her.

Inn med dommer’n!

En institusjon som Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er viktig, og kommer til å bli enda viktigere, både for store og små selskap i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Derfor gratulerer jeg NIFES med sine første ti år som selvstendig institutt, og jeg sier takk på vegne av Norges sjømatråd og norsk sjømatnæring.

Foto: Marius Fiskum / www.mariusfiskum.no

Norge selger mer sjømat enn de aller fleste land i verden, og vår sjømat eksporteres til mennesker i mer enn 130 land. I tillegg til god sjømat selger vi et løfte til forbrukere over hele kloden om at det de spiser er testet, sunt og trygt. I den viktige formidlingen av fakta og forskning om ernæring og sjømat, er NIFES selve grunnfjellet i  norsk sjømatforskning og formidling. Resultatene av jobben som NIFES gjør, brukes daglig i vårt arbeid med å utvikle markedene for norsk sjømat.

NIFES er som dommeren i et lagspill. Vi i Norges sjømatråd liker å tenke at vi «går på banen» for å vinne verden for norsk sjømat. Av og til er motspillerne en nysgjerrig journalist, en argsint miljøaktivist eller en bekymret forbrukergruppe.

Da er det avgjørende at vi har en «dommer» som NIFES for hånden som har fulgt med i spillet, som er nøytral og kan gi en uhildet dommeravgjørelse. Ikke rent sjelden får dommeren litt kjeft og ikke alltid vanker det applaus. Uten en nøytral dommer som rettleder og dømmer i vanskelige situasjoner går imidlertid spillet i stå, og det blir mer kaos en fremgang. I slike tider er faglige integritet, uavhengighet og høye interne standarder avgjørende for tillit hos de ulike partene.

Samtidig vet alle at en dommer i lagspill som fotball, håndball og ishockey må være i god form. En må trene i og utenfor sesong, publisere nye funn, gi veiledning og anbefalinger til «klubbene», granske videoer av vanskelige situasjoner, ha møter og seminarer – ja, rett og slett drive egentrening.

Slik tenker jeg også det er på NIFES. De er alltid klare til å gå på banen for å gjøre jobben. NIFES er det nasjonale «dommernivået» for ernæring og sjømat, og opererer fra lokaloppgjør i 6. divisjon til eliteserien i Norge. I tillegg har enkelte fagpersoner og toppdommere oppdrag i storoppgjør – ja, nesten som i Champions league, utenfor landets grenser. I oppgjørene kommer timene i laboratoriet, på forskningsstasjoner og bak reagensrør og PC-er til nytte. Alt en har øvd på, alene og med kolleger, kan tas ut i en feiende kronikk i DN, et intervju hos TV2, i en artikkel i et anerkjent magasin eller fra talerstolen på en internasjonal konferanse.

Et moderne forskningsinstitutt som NIFES er og må være i stadig endring fordi våre omgivelser endrer seg. Forventningene fra presse og forbrukere til nøyaktige og oppdaterte faktaopplysninger blir stadig høyere. Bevissthet om sunnhet, helse og kosthold blir stadig større og kravene om dokumentasjon fra våre kunder blir stadig mer omfattende.

På samme måte som stadig flere idretter går mot innføring av målfoto og videodømming, tror jeg derfor at NIFES må ha ressurser til å ha enda flere målinger, større datamengder og ferske tall for både ønskede og uønskede stoffer i sjømaten.  Det er den eneste måte vi kan møte fremtidens utfordringer og sammen nå myndighetens målsetning om å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon.

 

Dette blogginnlegget er basert på administrerende direktør Terje E. Martinussens tale i anledning tiårsjubileet til Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES).

Fra idemyldring i Tromsø til Rock in Rio!

I år fylte Buktafestivalen i Tromsø ti år. Som stolt samarbeidspartner var vi i Sjømatrådet enige om at dette krevde noen ekstra slag på den berømte stortromma.

Trekning pågår

Samtlige år vi har vært involvert, har vår fiskehjell og banking av tørrfisk vært vårt signalarrangement. Det hersker ikke tvil; dette er blitt tradisjon for publikum. Det hindrer oss ikke i å stille spørsmål om hvorvidt dette er noe vi skal gjenta hvert år. Var tiden inne, i anledning tiårsjubileet, til å finne på noe helt nytt? Kreative krefter i Sjømatrådet samlet seg over møtebordet for å tenke nye tanker. Hva annet spennende kunne vi finne på, som ville være med å sette ekstra fokus på den fantastiske sjømaten som selges under festivalen, som passer inn i festivalprofilen og samtidig skaper engasjement internt?

Jeg vil påstå at Buktafestivalen har en matprofil som er i verdensklasse. Det selges sushi, laksewrap, fesk&potedes, fiskeburgere og mye annet snacks over disken. Dette er noe vi er stolt av å ha vært med på å utvikle og framheve. Og publikum gir klare tilbakemeldinger; denne festivalmaten digger vi!

Tilbake til møterommet: Etter å ha skrinlagt det ene hårete konseptet etter det andre både på grunn av sikkerhet (ja nå kan du lure), praktiske umuligheter og tidsmessige hensyn, foreslo en kreativ kollega plutselig ut av det blå: «Hva med å sende noen av publikummerne på samme reise som sjømaten tar hver dag?»  «Tja, det er ingen dum ide» tenkte vi andre. Etter hvert som ideen utviklet seg, tok det ikke mange sekunder før vi skjønte at dette var genialt. Her skulle vi slå alle fluer i en smekk, eller håve inn all torsken i samme håndvending, om du vil. En konkurranse som tok utgangspunkt i sjømaten på festivalen, en konkurranse som krevde tørrfiskbank med hammer og en konkurranse med fantastiske premier som sendte heldige vinnere ut på samme reise som norsk sjømat, til beslektede rockefestivaler rundt om i verden der Sjømatrådet har kontorer. I alt 13 land å velge mellom.

Totalt fem vinnere med følge skulle få sjansen til å reise til enten Midi Music Festival i Kina, Rock in Rio i Rio, Azkena Rock festival i Spania, Glastonbury i Storbritannia og SXSW i USA.

Vinnere

Oppslutningen på festivalen var som forventet, strålende. Hvem vil ikke vinne en slik tur? Og da trekningen ble foretatt stod vi igjen med fem heldige vinnere som alle reagerte med følgende tilbakemelding: «Nei, du spøker? Jeg vinner jo aldri noe. Nå må jeg gå å spille lotto».

Men vant gjorde de! I kraft av å være på Bukta og i kraft av å smakt og vurdert sjømaten de spiste der, skal de fem vinnerne i løpet av 2014 ut på en fantastisk reise til fem fantastiske land og til fem fantastiske festivaler. En reise over 400 000 tonn norsk sjømat tar hvert år til disse fem landene.

Vi ønsker alle fem en fantastisk reise!

«Seafood from Norway»

Det var praktisk talt umulig å overse ordene da vi kom inn hovedinngangen til verdens største sjømatmesse, European Seafood Exposition (ESE), som for øvrig endrer navn til Seafood Expo Global neste år. Den norske fellesstanden, og området hvor de fleste norske produsenter og eksportører av norsk sjømat hadde satt opp sine utstillinger, lå praktisk talt «midt i leia» på messeområdet.

«Seafood from Norway», sto det på bildene av kalde, klare farvann som rammet området inn. Enhver som kom på årets sjømatmesse ble umiddelbart minnet på at Norge er en av verdens største sjømatnasjoner.

ESE

Ved inngangen og i front av det norske området hadde Norges sjømatråd vår stand. Det høver godt med den rollen vi har i dette bildet. Vi har gleden av å introdusere norsk sjømat til nye kjøpere, fortelle om det norske opphavet, av og til svare på de vanskelige spørsmålene, vise videre vei til eksportører og produsenter og generere verdifulle nettverk. Da den norske fellesstanden feiret sine 20 første år på ESE, omtalte fiskeri- og kystministeren vår rolle slik:

«Den kunnskapen og det kontaktnettet som Sjømatrådet har, vet jeg verdsettes høyt blant næringens aktører.»

Jeg håper det er slik allerede, og jeg håper vi kan bidra enda sterkere til dette i årene som kommer. Vår rolle i en av verdens største sjømatnasjoner vil jeg oppsummere med ett ord: Partnerskap.

ESE2De som kjøper norsk sjømat fra eksportørene, får mer enn sjømat med høy kvalitet. De får et partnerskap med Norges sjømatråd med på kjøpet, og som partner bidrar vi spesielt med tre ting. Det første er fellesmarkedsføring. Gjennom Sjømatrådet investerer norske sjømateksportører årlig rundt 400 millioner kroner i markedsføring av norsk sjømat. Eksportørenes kunder får drahjelp av disse og alle de andre fellesinvesteringene, og desto mer dersom de merker produktene med norsk opprinnelse. Det var derfor veldig bra å se Norge-logoen plassert på forpakninger, brosjyremateriell, messevegger og andre steder rundt omkring på messeområdet.

Den andre pilaren i partnerskapet med Sjømatrådet er beredskap og kommunikasjon. Norges sjømatråd sitter på et globalt kontaktnettverk og har et  system som er øvd og trent for å oppdage og respondere på trusler for omdømmet til norsk sjømat. Dette er et tilbud både eksportører og importører av norsk sjømat vet å benytte seg av.

Markedsinformasjon og markedsadgang er den tredje delen av partnerskapet. Norges sjømatråd samler inn og analyserer store mengder data og informasjon fra markedene, og denne informasjonen er fritt tilgjengelig for den norske sjømatnæringen. Tall og fakta fra vår databank har forhåpentlig gjort noen av ukas mange møter mellom selgere og kjøpere av norsk sjømat enda mer interessante og verdifulle.

«Seafood from Norway» betyr derfor enda mer enn gode, sunne og trygge produkter fra Norge. Ordene over den norske fellesstanden forteller også om et verdifullt partnerskap for hele verdikjeden, fra råvare til konsumferdige produkter  av norsk sjømat. Derfor fulgte jeg opp statsrådens gode ord på 20-årsfeiringen med å slå fast at jeg tror vi kan ha ambisjoner om å ekspandere enda mer. Både som sjømatnasjon, og dermed også som utstillere på Seafood Expo Global. Vi sees i Brüssel neste år!