Terje E. Martinussen

Om Terje E. Martinussen

Administrerende direktør i Norges sjømatråd, med faglig bakgrunn som fiskerikandidat fra Universitetet i Tromsø, og yrkeserfaring som fisker, forsker og bistandsarbeider. Jeg har dessuten mange års erfaring fra FHL og Sjømatrådet. Liker å bygge, enten det er laget som skal vinne verden for norsk sjømat, eller mer konkret: fritidsboligen som trenger ny terrasse. Ski er et godt framkomstmiddel om vinteren, mens jeg om sommeren foretrekker golf.

Året som er gått – 2014

2014 går mot slutten og med det avrunder vi snart et nytt sterkt sjømatår. Igjen melder både eksportører og vi i Norges sjømatråd om rekorder og aldri før har verdien av sjømateksporten vært høyere.

Den 7. januar 2015 presenterer vi de endelige eksport-tallene, våre analyser og trend-vurderinger på den årlige Årstallskonferansen i Tromsø. Men jeg kan allerede nå avsløre hva som ligger bak de sterke resultatene: En dynamisk og hardtarbeidende sjømatnæring som frembringer sunne råvarer til en verden som etterspør stadig mer sjømat.

Nordmenn har levd av og ved havet i tusenvis av år. Våre evner til å høste bærekraftig av havets ressurser har gitt oss et ry som en ledende sjømatnasjon. Denne lederposisjonen gir gjennomslag i sjømatverden og rapporter fra Norge når langt ut over våre landegrenser. Det er derfor av stor betydning at den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet i desember gjorde det kjent at sjømaten vår er trygg, sunn og viktig for folkehelsen. Meldingen fra VKM er mottatt med stor glede i Sjømatrådet og vi skal sikre at den oppdaterte kunnskapen når ut til konsumenter over hele verden.

Et år i sjømatbransjen er preget av mange oppturer, men også raske endringer. I august ble norsk sjømat utestengt fra der russiske markedet. På ett døgn gjennomførte Sjømatrådet 150 intervjuer mens norske eksportører jobbet hektisk for å flytte store volumer laks, sild og ørret til kjøpere i andre markeder. Vår endringsdyktige sjømatnæring har så langt lykkes svært godt i håndteringen av utfordringene i markedet og det vil bli spennende å følge utviklingen inn i 2015.

Sjømatrådet har i 2014 startet en omfattende omlegging av vår strategi og vårt arbeid med, og for, norsk sjømatnæring. Vi har investert i nye systemer for å kunne levere enda bedre og mer skreddersydde data. I 2015 skal vi jobbe enda tettere med de enkelte selskapene innen markedsføring, kommunikasjon, beredskap og markedsinformasjon. Jeg håper du vil ta deg tid til å se vår lille årskavalkade for 2014 og lar det inspirere deg til samarbeid i året som kommer.

 Terje E. Martinussen

-

Administrerende direktør i Norges sjømatråd

Sjømatens fellesskap

Jeg har de siste ukene bladd litt i det nye praktverket om Norges fiskeri- og kysthistorie. Og til de av dere som lurer på hva dere skal gi gode venner til jul, er det bare en ting å si: Kjøp historieverket!

En ting sitter igjen sterkere enn noe annet: Den framtidsretta tanken om våre felles ressurser i havet! Tanken er bare to år eldre enn Grunnloven og vårt frie og uavhendelige rike. Den er nøyaktig like gammel – og minst like sikker – som Norges Bank, tanken om at ressursene i havet er vår felles verdi, en kilde til vekst og velstand, som riktig forvaltet kan bli dypere og rikere år for år. For allerede i 1816 sa de norske stortingsmenn at «Fiskeriene er, og vil forhaabentlig stedse forblive, Norges vigtigste Guldgrube».

Røst

Og Norges er det, Norges som sjømatnasjon, med ressurser som ikke er mine eller dine, hans eller hennes, men som ved en naturens lykke – bokstavelig talt – er blitt oss alle i allmenningen til del.

Og en gullgruve er det i sannhet blitt.

År for år med stadig nye felt å vinne!

Da sa vi: Laksen må da ligge på toppen av sushi.

Nå ser vi!

Nå sier vi like klart: Kina bør da spise norsk torsk.

Når ser vi?

År for år med stadig mer gull å finne: Vi serverer baguette norvégienne til lunsjsultne franskmenn, klippfiskboller til portugisere som svinger innom puben etter jobb og balik ekmek til tyrkeres siste måltid – for dagen, vel å merke, for 61 milliarder kroner. Hvert år!

På ti år har vi mer enn fordoblet spanjolenes appetitt på bacalao fresco, ved å slette ut dype pannerynker hos bekymrede spanjoler som ser en fersk torsk for første gang, på lykkelaks i Singapore og på makrell som nytes så intenst i Japan, at de yngste av dem skriver brev til ambassaden og ber oss om aldri, aldri slutte å fiske makrell.

Gjennom villet, vedtatt og vellykket felles innsats.

For hvem er så disse vi, som har brukt disse 200 årene på å gjøre Stortingets ord til noe mer enn det som vil «forhaabentlig stedse forblive».

Aino

Er det fiskeren som daglig setter ut, oppdretteren som stadig setter bein? Er det han som tar imot og skriver seddelen på kaia? Er det hun som sitter på kontoret over og finner landet, kjøperen og tidspunktet som gir best pris. Er det vi i Sjømatrådet – som er til stede i markedet hun har funnet – eller landet hun skal finne om ett, tre og fem år? Er det politikeren som jobber internasjonalt for frihandel med dette landet?

Ja, det er det. Det er alle disse, som legger stein på stein i byggverket sjømatnasjonen Norge. Like udelelig og uavhendelig som Grunnloven slår fast at vår sjømatnasjon er, like udelelig er æren for den eventyrlige vekst og framtid. Udelelig, fordi den ikke tilhører én. Udelelig, fordi den er felles for sjømatnasjonen Norge, der den ene bygger på den andres innsats. En i allerede mange år villet, vedtatt og vellykket felles innsats.

Ansatte

Og i dette byggverket er bare grunnmuren reist. India venter, Afrika kommer. Da bygger vi videre.

Sammen – og alene.

Den enkelte bedrift i sjømatnæringen skal finne sitt rom, vokte over det – for de skal finne og skape gull for seg og sine. Vi skal bygge ut muren, slik at det kan komme nye rom, med nye bjelker, nye dører.

Altså sammen – og alene.

Ikke bare sammen – eller bare alene.

Sjømatnæringa – ei global framtidsnæring

Når en skal si noe om framtida, er det ofte nyttig å se på den nære forhistoria og trekke lærdom av den: Hva har skjedd og hvor sannsynlig er det at denne utviklinga vil fortsette?

La meg starte med å fortelle at Norges sjømatråd ble opprettet i 1991. Mange andre bedrifter i sjømatnæringa, spesielt innen havbruk, er mye yngre. Det betyr at vi som studerte ved Norges Fiskerihøgskole på 1970- og 1980-tallet i mange tilfeller måtte forberede oss på arbeidsoppgaver som ikke hadde en «bestiller» i form av etablerte virksomheter. Slik vil det også være for dagens studenter; de skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som skal tas i bruk i bedrifter som vil se dagens lys først mange år fram i tid.

Men uansett hvor du skal søke jobb  i framtida, vil det i norsk sjømatnæring være sterk etterspørsel etter kunnskap og kompetanse. I noen virksomheter vil innslaget av erfaringsbasert kunnskap fortsatt være dominerende, spesielt innen fiske og fangst, mens forskningsbasert kunnskap vil være ettertraktet i andre virksomheter, som for eksempel innen havbruk og bioteknologi.

Rekruttering til næringen

Med utgangspunkt i Sjømatrådets ansvarsområde, som er å drive generisk markedsføring på vegne av hele sjømatnæringa, og å samarbeide med bedrifter som utvikler og markedsfører egne produkter og merkevarer,  vil det i framtida være behov for kandidater med internasjonal kompetanse i tillegg til formalkompetanse innen markedsføring, markedsanalyse  og kommunikasjon. Det samme gjelder bedrifter i sjømatnæringa. Næringa selger sjømat til mer enn 100 land i verden, og må i tillegg til markedsføringskompetanse også ha inngående kunnskap om produkt- og prosessutvikling, samt logistikk og distribusjon. Å fortsette den positive veksten i årene som kommer er for meg utenkelig uten en sterk satsing på innovasjon (produktutvikling) og promosjon (markedsføring). I tillegg må to viktige forutsetninger i markedet være på plass: utvikling av distribusjon (moderne varehandel) og lettere adgang til markeder gjennom nedbygging av tariffere og veterinære handelshindringer.

Internasjonal kompetanse kan forstås som språk- og kulturkunnskap. Selv om «bad english» fungerer som kommunikasjonsverktøy i mange land, er andre språk svært verdifullt for fullt ut å kunne forstå og kommunisere på en god måte med lokale aktører. Og motsatt: mangler man språkkunnskap, kan mange gode forretningsmuligheter gå tapt. Studenter som har en ambisjon om å tilegne seg «internasjonal kompetanse» gjør klokt i å inkludere språk i fagkretsen, og aller helst sette av tid til et lengre opphold i utlandet, gjerne i kombinasjon med studier i vedkommende land, for å perfeksjonere språk- og kulturkompetansen. Slike studieopphold vil gi den enkelte student en verdifull faglig ballast som vil være ettertraktet den dagen de skal søke jobber i sjømatnæringa. Samtidig vil kontakten mellom norske utdanningsinstitusjoner og institusjoner i utlandet styrkes. Formulert på en litt annen måte: språk er i seg selv ikke tilstrekkelig kunnskap når det skal søkes på de mest spennende jobbene i sjømatnæringen, men det er en nødvendig tilleggskompetanse sammen med  fag innen markedsføring, markedsanalyse og kommunikasjon.

Norsk sjømatnæring har sine viktigste markeder innenfor en radius som kan nås med kjølte produkter. Likevel  ser vi at andelen som selges til andre områder som Øst-Europa og Asia øker. Skal vi tro ulike scenarier for utviklingen i den globale økonomien vil India og Kina i 2060 stå for nærmere halvparten av verdensøkonomien, mens områder som USA og OECD-landene vil få redusert sin relative andel. I et slikt perspektiv bør studenter og det øvrige akademia i økende grad søke kontakt mot disse geografiske regionene. Kunnskap om, og erfaring fra land som India og Kina vil være nyttig for norsk sjømatnæring.

Sjømatrådet driver et omfattende arbeid for å hente inn markedsinformasjon fra de viktigste markedene for sjømat. I de senere år har vi intensivert arbeidet med å analysere denne informasjonen. Hensikten er å få bedre kunnskap om utviklinga innen distribusjon og forbruk av sjømat generelt, og av norsk sjømat spesielt. Med slik kunnskap i bunnen er vi i stand til å formulere bedre markedsstrategier og utvikle gode kampanjer, og den enkelte produsent vil kunne benytte slik kunnskap til å utvikle bedre og mer ettertraktede produkter. For at vi i framtida skal bli dyktigere på dette området ønsker jeg at utdanningsinstitusjonene bidrar til å utvikle enda bedre analysemodeller. Det vil  være et godt utgangspunkt for  vår forståelse  av  forbrukernes handlingsmønster og bidra til at vi kan utvikle smartere løsninger for markedsføring av norsk sjømat. For studentene kan jeg garantere at vi kan bistå med interessante problemstillinger, og i Norges sjømatråds team for konsumentanalyse finnes det spennende karrieremuligheter for de rette kandidatene.

Få andre næringer er så global som sjømatnæringa. Næringa må forholde seg til mange forskjellige markeder for å få avsetning for produktene, og den må konkurrere med en global mat- og næringsmiddelproduksjon. Det innebærer at sjømatnæringa må være ledende på effektivitet og produktivitet. Basert på den nære historien, forventer jeg at sjømatnæringa i Norge også i framtida vil stå overfor betydelige strukturelle endringer. Jeg får en god illustrasjon på disse strukturelle endringene gjennom årlige vandringer i mine heimtrakter i Bø i Vesterålen. En tur opp i fjellet, med utsikt til alle holmer og skjær og alle fiskeværene, gir følgende bilde: tallrike tufter av betydningsfulle fiskeribedrifter for sin tid er nå blitt historie. De bedriftene som ikke endret og utviklet seg i takt med et samfunn og marked i forandring er borte, og historien synes å være irreversibel. Men samtidig gir utsikten over havet og alle fiskeplassene meg inspirasjon og optimisme: dette er ei næring med gode framtidsutsikter for personer med ideer, kunnskap og handlekraft.

Spådommer om sjømatåret 2014

På mandag presenterte jeg eksporttallene for 2013. Norge har aldri før solgt mer sjømat. Rekorden fra 2010 måtte se seg slått med flere milliarder. Det endelige tallet endte på eventyrlige 61 milliarder kroner.

Det meste av forklaringen til oppgangen ligger i de gode lakseprisene for 2013. Utsiktene for det nye året ser ut til å være bra for laksens del. Likevel er det et par trender jeg vil trekke fram, trender sjømatnæringen bør kjenne og kapitalisere på i 2014.

Spådommer om sjømatåret 2014

La meg starte med det norske markedet. Salget av sjømat hjemme har økt betraktelig de senere år. Fra 2011 til 2013 økte salget av ren filet med 12 prosent, mens verdien økte med 17 prosent. Når prisen øker mer enn volum er det et uttrykk for at fisken selges med en høyere bearbeidingsgrad. Et annet trekk ved omsetningen i Norge er at salget av laks øker sterkere enn annen sjømat.

I Norge, så vel som i øvrige marked, ligger nøkkelen til videre økning i produktutvikling, effektive distribusjonsløsninger og markedsføring. Sjømatrådet prioriterer satsing i Norge høyt. Norge vil også i år være et av våre viktigste innsatsområder.

Når vi ser ut i verden, er det et tema som nesten overskygger alt annet: spørsmålet om markedsadgang. Dette er en grunnleggende forutsetning for all videre markedsutvikling, hvor stabile og forutsigbare markedsbetingelser er helt avgjørende. Om tre til fem år fram i tid tror jeg Asia, og kanskje spesielt Sør-øst Asia er et enda viktigere marked for norsk sjømat. Det er et område med stor befolkning, som har en sterk kultur for å spise sjømat. Det senker barrierene for norsk sjømat. Det er også et område som opplever økonomisk vekst. Sjømatrådet har derfor økt tilstedeværelsen og satsingen i dette området, med utgangspunkt i vårt kontor i Singapore.

Det siste jeg vil trekke fram er fersk torsk. Fersk torsk har hatt en stor kvantumøkning inneværende år. Dette er en økning som både reflekter økt etterspørsel etter et spesialprodukt som skrei, men også økt etterspørsel etter fersk torsk til konsum og til videre bearbeiding lokalt, som for eksempel saltfisk i Spania. Med høye kvoter på torsk, kan en videre utvikling av segmentet fersk torsk være en måte å oppnå økte priser på. I dette arbeidet ser jeg levende lagring, og det jeg vil kalle for superfersk og superskånsom  håndtering som vi har kunnskap om fra laksenæringen, som en forutsetning for videreutvikling av markedsmulighetene. Slik det er i dag, med en vellykket forvaltning, store kvoter og høy fangstkapasitet, er det vanskelig å øke produktverdien, med mindre det treffes tiltak, som levende lagring, som gjør det mulig å betjene markedet over en lengre tidsperiode.

Jeg tror videre den sterke etterspørselen etter laks og ørret vil fortsette. Og med de moderate vekstprognosene som selskapene har signalisert, tror jeg det blir et godt år for havbruksnæringen. Laks er også blitt et typisk lokkeprodukt i mange supermarked og butikkene må ha laks i sitt grunnsortiment.

Med ønske om et godt sjømat-år!

Året som er gått – 2013

Allerede ved utgangen av forrige måned kunne Norges sjømatråd melde at Norge hadde eksportert sjømat for 55 milliarder kroner så langt i år. Med det er rekorden fra 2010 allerede slått. Like over nyttår presenterer vi de samlede tallene for sjømateksporten i 2013, men jeg kan allerede si noe om hva som ligger bak disse tallene: Ei hardtarbeidende og stolt, tradisjonsrik og moderne sjømatnæring.

Gjennom hele året høster og fangster utøverne i denne næringa av de gode og sunne produktene som verden for øvrig liker, stoler på og setter på bordet – 36 millioner ganger hver eneste dag. Det ligger mye hardt arbeid bak, ikke minst fra den delen av næringa som gikk inn i året med rekordhøye kvoter og de utfordringene dette har gitt. Da er jeg glad for at når vi oppsummerer året som snart er omme,  ser vi at det er blitt solgt og eksportert fersk torsk som aldri før. I Sverige er skreien blitt motemat, den er introdusert i SoHo, New Yorks bydel for trendsettere, og den har solgt godt i tyske fiskedisker.

Sjømatnæringa er også preget av framoverlent framtidstenking. Resultatene av det er den norske laksens suksess i relativt nye marked som Italia og Tyrkia. Vi vil se det i enda flere marked, ikke minst i Asia.

I år som i fjor er Sjømatrådets julehilsen en digital tidsreise gjennom året som ligger bak. For å følge oss på denne digitale reisen, kan du enten klikke til venstre i sakene som kommer opp under, eller du kan velge enkeltsaker ved å klikke direkte på titlene i tidslinja. Da vil du se at vi stopper ved noen høydepunkter i arbeidet vi gjør for å vinne verden for norsk sjømat. Vi er stolte og glade for å ha dette ærefulle oppdraget. Med dette takker vi alle vi jobber på vegne av og sammen med – og ønsker riktig god jul med sjømat på menyen og et godt nytt år.

 Terje E. Martinussen

-

Administrerende direktør i Norges sjømatråd