Sannheter om norsk sjømat

Godfisk_grill_35

Verden kan ikke få nok av norsk sjømat fordi norsk sjømat er best i verden. Derfor vokser næringen så det knaker. Veksten gir utfordringer. Dette har pressen belyst den siste tiden.

Av Marianne E. Johnsen, styreleder  og Terje E. Martinussen, adm. dir. i Norges sjømatråd

«Varsler laksestopp», og «Hvor sunn er egentlig oppdrettslaksen?», er noen av overskriftene . Vi er heldige i Norge, som har så mange som følger med og bryr seg om sjømatnæringen. Takket være engasjementet til forskningsmiljøene, media, myndighetene og næringen selv er den norske sjømatnæringen stadig i utvikling. Skal vi fortsette å levere sjømat av verdens høyeste kvalitet, må næringen ha verdens beste kritikere.

Verden kan ikke få nok

Sannheten er at vi har et produkt som verden ikke kan få nok av. Resultatene taler for seg. Vi eksporterer mer enn 36 millioner måltider sjømat hver dag, til over halvparten av verdens land. I 2015 var den samlede eksportverdien 74,5 milliarder kroner. Etterspørselen er formidabel og voksende. De neste 15 årene vil innbyggertallet i verden øke med mer enn én milliard mennesker. I dag står sjømat for 17 prosent av det daglige proteininntaket blant verdens befolkning. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk står bærekraftig havbruk sentralt som løsning på utfordringene knyttet til verdens fremtidige matbehov.

Vi må vokse riktig

Hvis veksten ikke skal gå på bekostning av kvalitet, er vi nødt til å vokse riktig. Det er krevende å bygge en vinnernæring på det globale markedet. Heldigvis har Norge mer enn bare en lang kyst med kalde, klare farvann. Vi har også kompetente fagfolk som fanger og produserer sjømaten.  I tillegg har vi en streng og internasjonalt anerkjent fiskeriforvaltning. Få bransjer, om noen, er så regulert og gjennomkontrollert som norsk sjømatnæring. På toppen av dette har Norges tusen år lange historie i fiskehandel skapt en sterk merkevare. 30 millioner tyskere vet hva norsk skrei er. Fra sushirestauranter i Tokyo til gourmetrestauranter i Paris er det norske flagget et kvalitetsstempel. Derfor har vi verdens beste forutsetninger for å levere stadig mer av verdens beste sjømat.

Næringen har ikke vokst ut av kontroll, slik man kan få inntrykk av. Den norske oppdrettsnæringen har bygget seg opp gradvis siden 1970-tallet, merd for merd. I dag produseres laks med en eksportverdi på over 50 milliarder kroner på et samlet sjøareal tilsvarende Andøya kommune. Streng kontroll med utdeling av konsesjoner og nøye kvalitetssikring av sjømaten er viktige garantier for trygg og sunn sjømat, både for norske og utenlandske forbrukere. Dette er selve grunnmuren som tilliten til norsk sjømat er bygget på. Derfor er næring og myndigheter enige om at bransjen ikke skal vokse videre før problemer som lakselus og rømming er løst.

Løser store problemer

Sjømatnæringen har løst store problemer før. I den tidligste fasen var Hitra-syken et stort problem som bidro til dårlig lønnsomhet. Dette problemet og andre sykdomsutfordringer er løst. Bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett er redusert med 99% siden 1987. I dag blir mindre enn 1% av fisken behandlet med antibiotika i løpet av et år. Det setter norsk laks i en særstilling blant verdens «husdyr».

I 2014 ble 13.180 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Ingen av prøvene var over grenseverdi. Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte i 2014 med at fordelene ved å spise fisk «klart oppveier den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer».

Fiskeribeskatningen er et annet område vi kan være stolte av. Norge har en av verdens største fiskeflåter, men er likevel verdensledende når det kommer til å ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Slik har det ikke alltid vært. Dagens forvaltning er resultatet av en langvarig satsning, og godt samarbeid mellom fiskere og myndigheter.

 Næringen vil lykkes

Når prisene og etterspørselen øker, kan det være fristende å vokse for raskt. Det er ingen tjent med. Skal havbruk og fiskeri forbli en evig ressurs, må veksten være bærekraftig. På samme måte må markedsutviklingen tilpasse seg veksten i produksjonen. Det er godt å vite at når først millioner av indere eller brasilianere har fått smaken på norsk sjømat, da vil markedet være der når vi er klar til å levere. Vi er overbevist om at næringen vil lykkes og at vi gjennom ansvarlig vekst vil bygge sjømatnasjonen Norge.

I fabelen om haren og skilpadden vinner skilpadden fordi den sakte, men sikkert, jobber seg mot målet. I vår historie er målet en stor, sunn og bærekraftig sjømatnæring. Skal vi vinne verden for norsk sjømat, må vi gjøre som skilpadden.

Laks er viktig for Norge

Marte merr4

Jeg har en drøm for fremtiden. En drøm om at mine barn i 2050 skal – akkurat slik vi gjør i dag –  fortelle at Norge er et av verdens beste land å bo og leve i. Realitetsorientering tilsier at dersom denne drømmen skal bli virkelig, må vi som nasjon skape produkter og tjenester som resten av verden vil betale for. Det kommer ikke av seg selv, de må skapes.

Verdens beste kunnskap om fisk

Havbruk er etter mitt syn en av næringene som vil bidra til at Norge også i 2050 er et av verdens beste land å bo i. Først og fremst fordi Norge rett og slett fra naturens side har de aller beste forholdene for å kunne lage verdens beste laks. Vi har rikelig tilgang til vann av høy kvalitet med rett temperatur (takket være Golfstrømmen), og vi har en topografi med sterke strømmer som sørger for god utskiftning av vannmassene. I tillegg har vi en befolkning med høy utdannelse, internasjonal orientering og verdens beste kunnskap om fisk. Når vi kombinerer dette med de beste ingeniørene som kan det meste om konstruksjoner til havs, gir det oss store fortrinn når vi skal produsere det verden oppfatter som verdens beste laks.

Kvalitet og smak

Men det hjelper lite å produsere et produkt om det ikke er et marked for der ute i verden. Det er i dag stabilt voksende etterspørsel etter mat. Etterspørselen forventes å øke dramatisk i takt med befolkningseksplosjonen i verden. Ute i verden er laks i dag et produkt som spises for det meste av de yngre, de med høy inntekt og lang utdannelse. Siden Norge er blitt et høykostland hvor de fleste av oss sammenlignet med verden rundt oss har høye inntekter, er bedriftene avhengige av å få godt betalt for sine produkter og tjenester. For en bransje som trenger kompetanse i verdensklasse er det gode nyheter at de som elsker den norske laksen ikke bare er på jakt etter mat, de er kunder som vil ha kvalitet og god smak, de vil ha mer laks. Dette gjør det mulig å investere betraktelig mer i å skape fremtidens havbruksnæring.

Spiser 9 kilo laks hver

Den andre gode nyheten er at mange av de som ikke spiser laks i dag har et sterkt ønske om å spise norsk laks. Ikke bare fordi det er sunt, men like mye fordi de ønsker å identifisere seg med gruppen som spiser laks. Fremtiden for havbruksnæringen har med andre ord mange lyspunkter.

I Norge spiser hver nordmann over 9 kg laks hvert år. Det er over 9 ganger mer enn snittet for Europa. Etterspørselen globalt øker har i snitt økt årlig med ca 13%, noe som tilsvarer 300 000 tonn laks. Men i 2016 forventer vi en nedgang i den norske produksjonen med ca. 40 000 tonn. Det betyr at den globale lakseproduksjonen er på etterskudd ift hva konsumentene ønsker på over 340 000 tonn – noe som tilsvarer 15% av dagens globale produksjonen av laks.

Vil kreve det beste av Norge

Det sier seg selv at det er et betydelig markedspotensial for norske aktører. Denne etterspørselen må enten dekkes av andre produsentland på laks som ønsker å ta den posisjonen som Norge har opparbeidet seg, eller andre proteinkilder som kjøtt eller kylling.  Vekst vil imidlertid kreve det beste fra Norge som nasjon med norsk biologi og ingeniørkunst i verdensklasse for at utfordringene i næringen skal løses og potensialet skal realiseres. Kunnskapen og markedet spiller med andre ord på lag når vårt samfunn med næringsaktørene i spissen nå står på terskelen til en havbruksrevolusjon – og drømmen om at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i også i fremtiden skal realiseres.

Dersom havbruksnæringen skal klare å løse utfordringene og realisere potensialet i næringen på vegne av oss alle, krever det at vi som nasjon har tilstrekkelig fokus på mulighetene som havet gir oss. Det betyr at vi må legge til rette for å heie på de som i dag og i fremtiden skal stå for nytenkning og innovasjon i det som jeg er overbevist om blir en havbruksrevolusjon – og som vil skape store verdier for nasjonen Norge.

Heier på ungdommen

Jeg heier på at de flinkeste hodene og menneskene med et hjerte for havbruksrevolusjonen starter i næringen og at vi som samfunn klarer å legge til rette for å utnytte det potensialet naturen og kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom generasjoner har gitt oss. Jeg skal gi mitt bidrag til dette. Det kan vi alle gjøre. Det starter egentlig med at flere ser potensialet og sier at Laks er Viktig for Norge – og at den i fremtiden kan bli enda viktigere. Det er dette kampanjen Laks er Viktig for Norge dreier seg om.

Dersom du vil vite mer om hvorfor Laks er viktig for Norge? Besøk laks.no eller «Laks er Viktig for Norge» på Facebook.