Gladlakser, innovasjon og generisk markedsføring

FORNØYD: Vidar Olsen (t.v.) og Henning Beltastad. Foto: Anders Furuset/IntraFish.no

FORNØYD: Vidar Olsen (t.v.) og Henning Beltastad. Foto: Anders Furuset/IntraFish.no

Jeg heier på all innovasjon og nylanseringer av produkter innenfor laksekategorien.

Av Bjørn-Erik Stabell, bransjeansvarlig, laks og ørret, Norges sjømatråd

Laksebransjen skiller seg ikke fra andre bransjer innenfor FMCG (dagligvarer) som domineres av kjente selskaper som Coca Cola, Unilever og Procter & Gamble. Disse selskapene har fått en dominerende posisjon takket være et enormt fokus på innovasjon og markedskommunikasjon. Derfor skal alle vi som heier på laksen heie på SALMA når de lanserer sin RAW, vi skal heie på Marine Harvest når de lanserer sine produkter under mernavnet Olav`s og det samme skal vi gjøre når Lofoten lanserer sin sushilaks.

Bjørn-Erik Stabell

Bjørn-Erik Stabell

På samme måte som jeg heier på lanseringene til de andre selskapene heier jeg på Gladlaks, som NorgesGruppen og Lerøy lanserte denne uken. I motsetning til noen av uttalelsene i etterkant er jeg sikker på at også denne lanseringen vil bidra til å styrke laksekategorien. Først og fremst gjennom etablering av en merkevare hvor de har gjort tydelige valg på hvilke lovnader de gir de konsumentene. Dernest fordi de også i sine lovnader setter fokus på en av de store mytene om laks og antibiotika. Alle vi som jobber i næringen vet at under én prosent av laksen behandles med antibiotika, noe som er lang under hva som er tilfellet for all annen industriell matproduksjon. Det er en styrke som gjelder hele den norske lakseproduksjonen. Det er imidlertid en kjensgjerning at alt for mange norske konsumenter tror det motsatte. Mange tror norsk laks er full av antibiotika. Det er blitt en feilaktig myte og det er derfor et godt trekk å innarbeide dette som en produktlovnad på samme måte som andre merkevarer har andre lovnader. Å garantere at ens eget produkt ikke inneholder antibiotika er ikke det samme som å si at alle andre sine produkter gjør det. Det er derimot en lovnad til konsumenten om at det spesifikke produktet garantert ikke inneholder antibiotika. Vi ser allerede i sosiale medier at denne lovnaden er i ferd med å endre argumentasjonen blant motstanderne av oppdrett som nå snakker om andre ting enn antibiotika.

Det er vanskelig å se hvordan for eksempel Matprat.no, som en generisk aktør har vært negativ for utviklingen av kjøttbransjen i Norge. Etter mitt syn har vi i laksenæringen en lang vei å gå før vi har tatt igjen kjøttbransjen når det kommer til merkevarebygging.

Betyr nye differensierte produkter at tiden for verdens best kjente «nordmann», den norske laksen, er over? Svaret på det er definitivt nei. For Norsk laks er det en styrke at det finnes sterke merkevarer som Gladlaks, Lofoten, Salma og Olav`s. Det de har til felles er at de bygger en merkevare på den norske laksen som representerer det beste av norsk kompetanse, natur og struktur (mattrygghet og bærekraft). Det hevdes med jevne mellomrom at det er et motsetningsforhold mellom jobben for å bygge omdømmet og posisjonen til norsk laks og bedriftenes egne merkevarer. På samme måte som at antibiotika-myten feilaktig har fått fotfeste, er det svært uheldig om en slik myte får etablert seg. Det er vanskelig å se hvordan for eksempel Matprat.no, som en generisk aktør har vært negativ for utviklingen av kjøttbransjen i Norge. Etter mitt syn har vi i laksenæringen en lang vei å gå før vi har tatt igjen kjøttbransjen når det kommer til merkevarebygging.

Jeg er skråsikker på at innovasjon og nye produkter vil bidra til å gi norsk laks en enda sterkere posisjon i fremtidens marked. Jeg heier på aktører som lanserer nye produkter med tydelige lovnader til ballets dronning, som er konsumenten. Med det som utgangspunkt mener jeg at dette har vært en super uke for alle som er glad i norsk laks.

Derfor elsker vi fersk torsk

Torsk11Nordmenn har for alvor fått øynene opp for fersk torsk.

Av Malin Myrlie, intern, konsumentanalyse, Norges sjømatråd

For første gang på ti år spiser nordmenn mer fersk enn fryst fisk og det har spesielt vært en økning i konsumet av fersk torsk. I 2014 spiste vi i overkant av 40 prosent mer fersk torsk enn året før. Denne veksten har fortsatt i 2015, og vil trolig fortsette i årene som kommer dersom hele verdikjeden fortsetter å jobbe med kunden i fokus.

Det som driver konsumet av torsk er nytelsesaspektet ved at det smaker godt og er inspirerende å lage. Vi ser også at jo yngre konsumenten er, desto viktigere er bekvemmeligheten ved at det er raskt og enkelt å lage. Torsken er et yndet produkt av de eldre, men har nå rekruttert nye kjøpere i andre segmenter. Samtidig handler kjøperne oftere, mer og til en høyere pris. Dette skyldes i stor grad en suksessfull differensiering som imøtekommer forbrukernes ulike behov.

Fire av ti nordmenn bestemmer hva de skal ha til middag enten like før eller når de står i butikken. Hvis forbrukerne får velge mellom ferske og fryste produkter, foretrekker derfor mange ferske produkter fordi de er enklere å håndtere. Produktinnovasjoner har ført til økt tilgjengelighet av fersk torsk, noe som igjen har ført til at torsk har blitt et nytt middagsalternativ for mange.

Den største konsumøkningen finner vi innen familiesegmentet, og det er også disse som bidrar mest til verdiveksten på torsk. Mange i dette segmentet må forholde seg til en hektisk hverdag hvor middagen må raskt på bordet før førstemann må videre på trening eller liknende. Når de da kan plukke med seg fersk torsk fra nesten hvilken som helst dagligvareforretning, øker sjansen for at torsken ender opp på deres middagsbord.

Fersk ferdigpakket torsk er et produkt som dekker et behov hos forbrukeren, og som potensielt kan føre til et enda større torskekonsum i framtiden. Suksessen skyldes en liten produktendring som har løst en stor hverdagsutfordring for forbrukeren.

2014 var et formidabelt år for torsken og 2015 ser ut til å bli et nytt jubelår, men det ligger fortsatt et vekstpotensial i torskekonsumet. Det forutsetter imidlertid at hele verdikjeden fortsetter å ha forbrukeren i fokus. Dersom verdikjeden tilfører produktet en merverdi med betydning for kunden, så er kunden villig til å betale mer.