India – et potensielt norsk sjømatmarked

Asiatisk+og+sor-europeiske+retter_+(8)Blant Indias 1.2 milliarder mennesker finnes 22.5 millioner potensielle forbrukere av norsk sjømat.

Av Ida Susann Svensson, konsumentanalytiker, Norges sjømatråd og Ingelill Jacobsen, landansvarlig, nye marked, Norges sjømatråd

Nylig gjennomførte Norges sjømatråd en markedsundersøkelse for å teste interessen for norsk sjømat i store, vakre og mangfoldige India. Det høye folketallet kan gi et feil inntrykk av at vi har et uendelig stort markedspotensial for norsk sjømat, men her lever store deler av befolkningen i fattigdom. Rikdommen er svært ubalansert. 10 prosent av hele populasjonen står for 78 prosent av den totale rikdommen.
Likevel finner vi en gruppe som skiller seg ut, og som kan bli våre potensielle kunder, spesielt for laks og torsk. Gruppa er relativt liten i indisk målestokk, men den er voksende blant innbyggerne i de store byene New Delhi, Mumbai og Bangalore. Her finner du menneskene med alminnelig gode inntekter, de som tidlig adopterer merkevarer, dietter og trender, og som er inspirert av andre kulturer. De ønsker å bruke penger på opplevelser, de spiser oftere på restaurant og er villige til å prøve nye retter. De handler mer i dagligvareforretningene og utgjør 80 prosent av kundebasen der. De forbruker 75 prosent av all importert mat, og spiser 2,2 kg fisk og andre proteiner i måneden.

Vi ser stadig flere moderne dagligvarekjeder i India, i tillegg til online shoppingportaler. Dette reflekterer økt behov for importert mat hos en kundegruppe som har en større disponibel inntekt. Per i dag består Indias totale urbane populasjon på ca 377 millioner mennesker. Basert på deres forbruksvaner og livsstil, viser vår kartlegging at den relevante målgruppa for norsk sjømat i India er 22.5 millioner mennesker – altså en betydelig andel mennesker.

Importert mat bærer fortsatt en oppfatning av «luksus». Ifølge deltakerne i undersøkelsen har kostholdet endret seg de siste årene med dreining mot et mye større helsefokus. Sunnere oljer, mer grønnsaker og fisk, står på menyen. Når forbrukere blir spurt om hvorfor de spiser fisk, oppgir de «health». Men det interessante er at når de skal oppgi hvorfor helseaspektet er viktig, er det mattrygghet som blir vektlagt. At fisken inneholder sunne fiskeoljer, kommer faktisk langt ned på lista. Helseriktig mat oppgis å være mat uten gift og fremmedstoffer, og den må være hygienisk ren. Kunnskapsnivået når det gjelder opphav er lavt, noe som ifølge dem selv skyldes at de ikke har muligheten til å velge.

Smakstesting av fisk tilberedt av kokker, viser også klare preferanser for smaken av den norske fisken. De ønsker ikke tradisjonelle indiske krydder på fisken sin, de søker heller asiatisk, japansk og vestlige vrier. Tandori Salmon er ikke så spennende, men norsk fisk i en asiatisk fusion vekker mer interesse.

India-undersøkelsen viser en spennende framtidsvei med fokus på norsk sjømats opprinnelse og dens muligheter i et nytt marked, selv om det fortsatt er flere kronglete svinger. Tariffære og ikke-tariffære handelshindringer er foreløpig de største hindringene. Når disse eventuelt blir løst har vi allerede skaffet oss et godt grunnlag for å forstå India som potensielt sjømatmarked for Norge.

Legg inn en kommentar