Kyst, klapp og klem

Omdømmearbeid er mer enn å pusse fasade. Konkret betyr det at å bygge omdømmet for kvalitetsmerket skrei innebærer mer enn å pynte fisken med et flott merke. Dypest sett handler det om mennesker. Om tillit, verdier og fellesskap. Gapestokken er derfor ingen bestevenn.

FullSizeRender (3)

 

 

 

 

 

 

Torskenæringen har sammen jobbet for å få etablert kvalitetsmerkeordningen for skrei. I løpet av de ti årene skreimerket har eksistert er det bygd opp forventninger i markedet om torskens rolls royce. Forventninger om kvalitet, helt fra fisken biter på kroken til den ligger i fiskediskene ute og hjemme. Denne kvaliteten betaler seg i form av økt verdi, og er tuftet på at alle som tar i fisken fra hav til bord gjør sitt ytterste for den fantastiske råvaren.

I år som tidligere opplever vi tilfeller der aktører i næringa har problemer med å oppfylle alle punktene merkeordningen krever, og må strekke seg lengre for hver sesong. Da er det flott at pressen er med i debatten om kvaliteten på matvarene landet produserer og selger. Vi tror også at forskning som avdekker at kvaliteten ikke alltid er god nok, er kunnskap til næringas beste, selv om det blir støy også av dette. Men vi tror ikke på gapestokken. Vi tror ikke på at medias omtale av dem de kaller «synderne» blir bedre av at bedrift og navn skal offentliggjøres.

Av den enkle grunn at omdømmet for skreien og kvalitetsmerkeordningen bygges innenfra og er en kjede med mange ledd. Det finnes sjelden bare en eier eller en part i et felles problem. Kvalitetsmerkeordningen krever forståelse og holdninger til råstoffbehandlingen som sikrer den beste skreien vi har å by på, for så å kunne ta oss betalt deretter. Det er en kjede med mennesker involvert, som hver og en må henge sitt personlige kvalitetsmerke på når de slipper fisken og leverer den til nestemann. Holdninger og ansvar går hånd i hånd, og derfor er det kollektiv straff nok å møte sanksjoner som å miste skreimerket.

Vi er opptatt av å stimulere til riktig råstoffbehandling med flere stang inn, enn stang ut, for å bruke godfot-teorien. Vårt ønske er få utestengte aktører inn i ordningen igjen dersom feil har skjedd. Sanksjonen er derfor midlertidige når det vises vilje til å lukke avvikene fra kvalitetsstandarden.

Skreimerkeordningens ypperste mål er å styrke holdningen til at kvalitet lønner seg, fordi den edle skreien er smaken av Norge. Og da må stoltheten komme innenfra. Å pynte med et merke er ikke nok omdømmebygging alene.

Skreipassion 2014 Foto: Ørjan Bertelsen +4790123161

Dette innlegget ble publisert i Markedsføring av Bardon Steene. Bokmerk permalenken.
Bardon Steene

Om Bardon Steene

Jeg er seniorrådgiver i Norges sjømatråd med kvalitetsmerkeordningene som spesialområde, og har lang fartstid i Sjømatrådet. Tidligere har jeg vært markedssjef for konvensjonelle produkter (saltfisk, klippfisk og tørrfisk) og kvalitetsmerkesjef. Jeg er utdannet fiskerikandidat fra Norges fiskerihøgskole (NFH) ved Universitetet i Tromsø, og har et nært og godt forhold til fiskerinæringa. Avhengig av å se havet for å trives!

Legg inn en kommentar