Utstyrer oss for å se fremtiden

For oss i Sjømatrådet er det viktig å kjenne forbrukerne. En av de sentrale virksomhetsområdene våre er produksjon og formidling av informasjon om markeder og forbrukere. Og her sitter vi på gull. Men formidlingen av gullet er viktig. Ingen blir rikere av det dersom vi ikke deler. Folk må forstå hva vi snakker om. Dette er noe jeg jobber mye med i min hverdag: Å gjøre data tilgjengelig og forståelig for sjømatnæringa, bransjeorganisasjoner og myndigheter.

Foto: Marius Fiskum © Norges sjømatråd

Tolkning av tall og analyser for å kjenne forbrukermønstre er en del av hverdagen. Foto: Marius Fiskum © Norges sjømatråd

Analyseavdelingens utfordringer er å forenkle analysearbeidet og å formidle resultater på en effektiv og forståelig måte. For vi vil jo at det vi produserer skal være nyttig. Og hva hjelper det sjømatnasjonen Norge hvis ingen forstår hva vi snakker om? Målet vårt er å levere rask og forståelig innsikt uansett hvor i du befinner deg.

Det raskt voksende datahavet har de siste årene presset fram et krav om at mer markedsinformasjon bør gjøres enkelt tilgjengelig på nett. Vi har lenge ønsket oss noe enklere og mer visuelt. Vi har kjøpt et nytt analysesystem som forenkler hverdagen, ikke bare for oss selv, men ikke minst for deg som mottar analysene. Vi bygger opp data i det vi kaller for kuber, en slags tabellstruktur som gjør det mulig å analysere data i flere dimensjoner. Med vårt nye system kan vi analysere og presentere dataene våre mer brukervennlig enn før. Verktøyet gjør det også mulig å sammenstille flere datakilder i samme rapport, noe som gjør det enklere for mottakeren. Og mottakeren står for oss i sentrum.

For oss er det interessant for eksempel å vite og formidle hvordan en prisøkning vil slå ut i de ulike markedene. Før var slike analyser stort sett forbeholdt forskningsinstitusjoner, men med det nye analyseverktøyet kan vi gå rett inn og forutse hva som vil skje og samtidig formidle det til interessenter.

Næringa vi jobber for (og vi selv) er «reisende» organisasjoner med arbeidsområde og markeder over hele verden. Vi er stadig på farten, og da har vi behov for rask tilgang til data. Dette har vært ganske tungvint og komplekst fram til nå. Data er ferskvare, og den umiddelbare tilgangen er noe jeg har savnet. Fra nå av kan både vi selv og næringa motta informasjon på farten umiddelbart. Det er veldig enkelt å bruke på for eksempel iPad. Nå kan du sjekke det du vil når du vil. Hvis jeg for eksempel går inn på Storbritannia i skrivende stund, ser jeg at eldre briter foretrekker torsk og laks i helgene. En slik sammenstilling av holdningsdata og demografiske data er veldig verdifull og gir norsk sjømatnæring et viktig konkurransefortrinn. Få har så mye informasjon om verdens sjømatkonsumenter som Norge har.

Norges Sjømatråd 2012

Laks foretrekkes blant annet av eldre briter i helgene. Foto: (c) Norges sjømatråd

Hvis jeg skal spå noe om fremtiden tror jeg at man vil kombinere data fra stadig flere kilder, slik at man får en enda bedre oversikt over behovene til de som kjøper sjømat. Hvis jeg skal trekke frem en ting spesielt tror jeg at kravene til produktinnsikt vil øke hos kunder fremover. Ta for eksempel sporing av fisk: Folk blir stadig mer opptatt av opphavet til matvaren og historien bak produktene. Her vil data kunne gi oss informasjon om fisken fra fangstøyeblikk til butikk. Dette kan bli et enormt konkurransefortrinn for næringa, ikke minst i utlandet.

Legg inn en kommentar