«Seafood from Norway»

Det var praktisk talt umulig å overse ordene da vi kom inn hovedinngangen til verdens største sjømatmesse, European Seafood Exposition (ESE), som for øvrig endrer navn til Seafood Expo Global neste år. Den norske fellesstanden, og området hvor de fleste norske produsenter og eksportører av norsk sjømat hadde satt opp sine utstillinger, lå praktisk talt «midt i leia» på messeområdet.

«Seafood from Norway», sto det på bildene av kalde, klare farvann som rammet området inn. Enhver som kom på årets sjømatmesse ble umiddelbart minnet på at Norge er en av verdens største sjømatnasjoner.

ESE

Ved inngangen og i front av det norske området hadde Norges sjømatråd vår stand. Det høver godt med den rollen vi har i dette bildet. Vi har gleden av å introdusere norsk sjømat til nye kjøpere, fortelle om det norske opphavet, av og til svare på de vanskelige spørsmålene, vise videre vei til eksportører og produsenter og generere verdifulle nettverk. Da den norske fellesstanden feiret sine 20 første år på ESE, omtalte fiskeri- og kystministeren vår rolle slik:

«Den kunnskapen og det kontaktnettet som Sjømatrådet har, vet jeg verdsettes høyt blant næringens aktører.»

Jeg håper det er slik allerede, og jeg håper vi kan bidra enda sterkere til dette i årene som kommer. Vår rolle i en av verdens største sjømatnasjoner vil jeg oppsummere med ett ord: Partnerskap.

ESE2De som kjøper norsk sjømat fra eksportørene, får mer enn sjømat med høy kvalitet. De får et partnerskap med Norges sjømatråd med på kjøpet, og som partner bidrar vi spesielt med tre ting. Det første er fellesmarkedsføring. Gjennom Sjømatrådet investerer norske sjømateksportører årlig rundt 400 millioner kroner i markedsføring av norsk sjømat. Eksportørenes kunder får drahjelp av disse og alle de andre fellesinvesteringene, og desto mer dersom de merker produktene med norsk opprinnelse. Det var derfor veldig bra å se Norge-logoen plassert på forpakninger, brosjyremateriell, messevegger og andre steder rundt omkring på messeområdet.

Den andre pilaren i partnerskapet med Sjømatrådet er beredskap og kommunikasjon. Norges sjømatråd sitter på et globalt kontaktnettverk og har et  system som er øvd og trent for å oppdage og respondere på trusler for omdømmet til norsk sjømat. Dette er et tilbud både eksportører og importører av norsk sjømat vet å benytte seg av.

Markedsinformasjon og markedsadgang er den tredje delen av partnerskapet. Norges sjømatråd samler inn og analyserer store mengder data og informasjon fra markedene, og denne informasjonen er fritt tilgjengelig for den norske sjømatnæringen. Tall og fakta fra vår databank har forhåpentlig gjort noen av ukas mange møter mellom selgere og kjøpere av norsk sjømat enda mer interessante og verdifulle.

«Seafood from Norway» betyr derfor enda mer enn gode, sunne og trygge produkter fra Norge. Ordene over den norske fellesstanden forteller også om et verdifullt partnerskap for hele verdikjeden, fra råvare til konsumferdige produkter  av norsk sjømat. Derfor fulgte jeg opp statsrådens gode ord på 20-årsfeiringen med å slå fast at jeg tror vi kan ha ambisjoner om å ekspandere enda mer. Både som sjømatnasjon, og dermed også som utstillere på Seafood Expo Global. Vi sees i Brüssel neste år!

Bodø – Boston tur/retur

Siste semester av bachelorgraden i eksportmarkedsføring ved Universitet i Nordland har jeg tilbragt i Boston. I stedet for å sitte på skolen å lese om markedsføring, har jeg fått førstehånds erfaring på Sjømatrådets kontor i USA. Jeg kom hit med en del teori, men uten mye praktisk erfaring om markedsføring eller sjømat. Jeg hadde ikke engang smakt sushi før jeg kom hit, noe som nå er en favoritt! Læringskurven har vært bratt, og utfordringene har stått på rekke og rad. Det er ikke rent lite jeg har fått oppleve den lille tiden jeg har vært her, blant annet promotering av skrei i New York, og Nord-Amerikas største sjømatmesse her i Boston.

BostonSeafoodShow

Norsk sjømat står sterkt rundt om  i verden, dette har jeg virkelig forstått i løpet av mitt opphold her, blant annet på grunn av den jobben Sjømatrådet gjør for å posisjonere sjømaten fra kalde, klare hav. Før jeg kom hit hadde jeg ikke tenkt så mye over hvor stor sjømatnasjonen Norge er, men dette endret seg raskt. Jeg har jobbet en del med statistikk og fått innsyn i hvor mye som faktisk blir eksportert fra Norge og ut i den store verden. Noe som også har slått meg, er hvilket potensiale det amerikanske markedet har, med tanke på hvor lite sjømat de spiser i forhold til kjøtt og fjærkre.

Når jeg prater med folk hjemme, får jeg spørsmål om jeg har lært noe, og om det er har vært et nyttig opphold. For min egen del kan jeg si at verktøykassen min har fått tillagt ikke bare ett, men en rekke nye og nyttige verktøy, som jeg vet jeg kommer til å få bruk for i min framtidige karriere. Det er en rekke ting som jeg har lært her som jeg ikke ville lært av å lese en bok:

  • Erfaringen med å bo og jobbe i et annet land – med alle utfordringene og spenningen det byr på.
  • Hvilke verktøy som blir brukt for å analysere og påvirke et marked.

Noe annet jeg tar med meg hjem er en tøffhet som jeg ikke hadde før jeg kom hit. Jeg har måttet gjøre ting her som jeg ville vegret meg for å gjøre hjemme, og i tillegg forklare meg på engelsk. Nettverket mitt har ekspandert, og jeg har fått innsikt i en utrolig spennende bransje hvor ting skjer fort, og fremtiden ser alt annet enn mørk ut. På grunnlag av alle tingene jeg har lært og opplevd vil jeg anbefale absolutt alle studenter til å gripe enhver mulighet de får til å ta et semester i utlandet. Man sitter igjen med erfaringer og opplevelser for resten av livet!

Kontrastene er store fra Bodø til Boston, men for en opplevelse det har vært!

Kevin

Passer puslespillbrikkene sammen?

Publikum under Master Conference 2012

For tiden går all tid til å planlegge årets viktigste konferanse for Sjømatrådet. Jeg føler meg privilegert som får være prosjektleder for Master Conference, en årlig konferanse vi arrangerer i forkant av European Seafood Exposition i Brüssel.

Konferansens tittel skifter fra år til år. Årets tittel er intet mindre enn «Seafood makes the world go round». I år skal vi vise hvordan globale mattrender påvirker hverdagen for våre viktigste interessenter: produsenter, importører og eksportører av norsk sjømat. Dette er åttende året konferansen arrangeres og vi opplever økt pågang hvert år, noe som sier meg at vi gjør noe riktig. Det er spennende å jobbe med konferanser, og det er faktisk enkelte spilleregler som går igjen uansett størrelse, sted og format.

I en initierende fase gjelder det å ha et overordnet perspektiv. Etter hvert kommer det tett oppfølging og detaljstyring. Dette er  en variasjon jeg trives veldig godt med i arbeidshverdagen. Målet? Alt skal gå på skinner selve konferansedagen.

Når vi starter planleggingen er vi langt fra detaljnivå, selv om detaljene er svært viktig på arrangementer som dette. I Sjømatrådet er vi glade i teamarbeid. At alle trekker i samme retning mot et felles mål er viktig. Vi starter derfor med å etablere en prosjektgruppe, som skal jobbe frem aktuelle foredragsholdere. Det er også opp til denne gruppen å definere et dagsaktuelt tema. Gjennom årenes løp har utallige tema og foredragsholdere vært testet ut, og jeg tror nå konferansen har funnet en form vi kan utvikle videre.

Det faglige stoffet er selvsagt navet i våre konferanser. Men for et helhetlig arrangement er etter min mening kulturelle innslag også viktig. En ekstra dimensjon tilføres ved å supplere det faglige med kulturelle innslag, for vår del  gjerne i form av musikk. I mine øyne skaper dette et positivt og inspirerende avbrekk og setter prikken over i’en for et godt arrangement. Det er viktig for oss at innslagene passer til konteksten.  Det skal skape en  helhet til konferansen og det budskapet vi ønsker å formidle,  det som er unikt for Norge. Når vi har foredragsholderne og kulturinnslaget på plass har vi kontroll. Eller?

Bandet Violet Road fra Tromsø under Master Conference i 2012

Vet foredragsholderne hva de skal snakke om? Brief dem! Er det en ledning konferansieren kan snuble i? Bort med den! Virker prosjektøren? Test den! Er kokken inneforstått med bruk av kun norske råvarer? Sjekk det!

Mange detaljer på plass før en konferanse og det er mye som potensielt kan gå galt. Tro meg, det har skjedd noen merkelige ting gjennom årenes løp. Eksempelvis måtte vi et år lete hotellet rundt etter markedsmateriell vi hadde bestilt og sendt fra Norge. Dette hadde noen funnet for godt å plassere på et skjult lager. Hva hvis dette hadde vært den spesialbestilte sjømaten, tenkte jeg.

Er reiserutene sjekket? Har alle kommet seg frem? Har foredragsholderne transport fra flyplass, og har de fått hotellrom? Er det noen som har laget tilfredshetsundersøkelse for distribusjon etter konferansen?

Som du skjønner er det mye å tenke på.  Listen legges høyere for hvert år som går og vi lærer stadig nye ting som vi kan ta med oss mot neste konferanse.  Det desidert viktigste for oss å kommunisere gjennom en konferanse, er Norge og det norske opphavet. Dette er en konsistent og integrert del av hele arrangementet fra start til slutt og den røde tråden som får puslespillbrikkene til å passe i hverandre. Skal puslespillet stemme, må man ta et overordnet blikk på alle bitene, men aldri glemme å legge merke til detaljene som får puslespillet til å gå opp.

Jeg er stolt over å ha vært med på å etablere en god konferanse, med relevant innhold for målgruppen. Konferansen har etter hvert blitt svært ettertraktet og jeg er overbevist om at puslespillmetaforen og perspektivet vi ser konferansen i, har bidratt til den gode utviklingen.

Så nå gjenstår det bare å se om du blir fornøyd.  Velkommen til årets Master Conference!

Lenke for påmelding finner du her.

Jeg har skreipatruljert Europa

Før påske var jeg med skreipatruljen ut i Europa for å sjekke kvaliteten på SKREI®, et beskyttet varemerke eid av Norges sjømatråd. Arten vi snakker om er norsk arktisk torsk (Gadus morhua), og for at et eksemplar av arten skal kunne kvalitetsmerkes SKREI®, må en rekke krav oppfylles.

Skreipatrulje2

Skreipatrulje3

 

 

 

 

 

 

For eksempel skal fisken være bløgget levende, og ising av fisken skal skje på en slik måte at misfarging av skinnet unngås. Det er her skreipatruljen kommer inn, ved å utføre kontroller og sjekke at kravene blir overholdt. Patruljen består av kvalitetsinspektører fra Norges Råfisklag, som på oppdrag fra oss i Sjømatrådet utfører kontroller på kvalitetsmerket SKREI®.

Du kan gjerne spørre deg om hvorfor noen reiser land og strand for å stikke hodet sitt ned i kasser med fisk? Svaret er enkelt: Det er for å garantere at uansett om du befinner deg i Boston, Madrid eller Hamburg skal ha du tilgang til et produkt som holder jevn og god kvalitet. Det er akkurat som med andre merkevarer: Det skal smake og se likt ut uansett hvor du er i verden. Når patruljen nå er kommet tilbake til Norge, holder vi dialogen med dem som er blitt kontrollert og øvrige som er med i merkeordningen. Denne kommunikasjonen er essensiell for å sikre at vi også i fremtiden har stor etterspørsel etter kvalitetsproduktet SKREI®.

Etter turen kan jeg konstatere at det lønner seg å bygge merkevare av en så god råvare som den norske skreien: De fiskekjøperne vi var i kontakt understreket at de var villige til å betale en høyere pris dersom de får fisk av jevn og god kvalitet. Det forteller litt om potensialet for produktet. Jeg kan også slå fast at denne formen for kvalitetsarbeid blir verdsatt ute i markedene. Når formann etter formann på terminaler, og grossister i Europa, kan fortelle at de aldri, eller sjelden, har sett noen som på lignende vis utfører slike kontroller, så forteller det at vi har kommet lengre enn mange andre når det gjelder jobben mot sunn og god kvalitetsmat.

Jeg er ikke i tvil om at vi har tidenes mulighet til å bygge merkevaren SKREI® til nye høyder. Og jeg reiser gjerne Europa rundt med hodet i en fiskekasse for at det skal skje!

Skreipatrulje1