Kultur for sosiale medier

GodfiskFBDa Godfisk ble nominert til prisen for årets Facebook-side, blogget min kollega Ragnhild Dahle Heen om hvordan vi snakker i sosiale medier. Det ble ikke førsteplass, og jeg vil både gratulere og lære av siden som gikk helt til topps. Fornøyd med nominasjon og diplom vil jeg i dette blogginnlegget reflektere om hvilken kultur som preger organisasjoner og bedrifter som lykkes i sosiale medier. Kort oppsummert tror jeg disse bedriftene preges av mot, raushet, ledelse og glupe hoder.

Mot handler om å forsøke, lære og dele. Jeg fikk nylig referat fra et foredrag for næringslivsledere om sosiale medier. Et av rådene til lederne var å holde seg utenfor inntil de kjenner verktøyene og kommunikasjonsformen. Selvfølgelig bør både ledere og ansatte tenke over hvilke mål bedriften har med å bruke sosiale medier, hvordan den skal jobbe – og om bedriften har menneskene og tiden som skal til. Jeg ville imidlertid vært svært forsiktig med å gi et generelt råd om å holde seg unna sosiale medier inntil man behersker dem godt. Konsekvensen av å følge et slikt råd er at man aldri kommer i gang.

Da har jeg mer sans for den metaforen som Øyvind Solstad brukte i mange år, om å komme seg ut i vannet. Det er der du ser at det er mye du ikke vet at du ikke vet. Det samme motet tar vi med oss når det kommer nye sosiale kanaler eller de eksisterende introduserer nye funksjonaliteter eller endrer seg. Det er kun ved å forsøke vi erfarer hvordan vi kan utnytte endringene for å skape mer og bedre dialog med vårt publikum.

Motet til å forsøke, lære og dele vokser best i rause organisasjoner. I slike organisasjoner er det morsomt å lykkes og menneskelig å feile, såfremt begge deler følges opp av evaluering. Juryen for kåringen av beste Facebook-side under årets Social Media Days, har blant annet lagt vekt på engasjement og dialog, samt at siden tilrettelegger for «word of mouth» og spredning.  For å forvalte og jobbe etter slike gode prinsipper, er det viktig å kjenne sin målgruppe og hva som engasjerer dem. Utgangspunktet kan vi lese oss til. Inspirasjonen kan vi nok få av andres erfaring. Det meste kan vi imidlertid bare lære ved å være i løpende dialog med våre egne venner.

Ledelsen er sentral i å skape en slik kultur. Uten ledere som selv tror på det og deltar for å forstå, vil ikke arbeidet i sosiale medier bli prioritert eller anerkjent i organisasjonen. Slike ledere som går foran finnes det heldigvis også i vår organisasjon. Jeg sier heldigvis, for engasjementet for arbeidet i sosiale medier ville nok dalt raskt hvis vi som står i det, måtte forklart og forsvart tidsbruk og prioriteringer.  Vi har derimot eksempler på ledere som både til sine lederkolleger og øvrige ansatte forankrer og demonstrerer hva det vil si å være i front i den digitale utviklingen, sist demonstrert da vi i Sjømatrådet i fjor lanserte vår egen bedriftsblogg.

Blogg

Et viktig trekk i rause organisasjonene jeg snakker om her, er at den enkelte anerkjenner og bruker hverandres kunnskap og faglige styrker. Når to glupe hoder stikkes sammen, blir resultatet ofte mer enn dobbelt så bra! I utviklingen og den daglige driften av Godfisks Facebook-side er vi flere involverte. Felles for oss er vilje og evne til å leve digitale liv, for arbeidet i sosiale medier legger beslag på tid, og slett ikke bare mellom 08:00 og 16:00. Utover dette er både den visuelle, kreative og artistiske venstre hjernehalvdel samt den språklige, analytiske og logiske høyre hjernehalvdel godt representert.

Arbeidet på Facebook er blitt vår organisasjons Corpus Colossum: Stedet der hjernehalvdelene møtes og arbeider i harmoni. Resultatet er både faglig utvikling for den enkelte, og forhåpentlig en Facebook-side med stadig bedre innhold.

Legg inn en kommentar