En ekte lofottorsk jeg er

Skreien vekker følelser i oss – og like trofast som skreien kommer debatten om hvilke torsker som fortjener betegnelsen.

SKREI

SKREI(R) på Harrods i London.

Debatten viser at det er mye engasjement for skreien. Det samme engasjementet har vi i Norges sjømatråd, og vi mener skreien har en unik historie og er et fantastisk sesongprodukt. Vi brenner for å gjøre skreien mer kjent og etterspurt både i Norge, Sverige, Spania, Frankrike og de andre landene hvor man ellers i året spiser norsk torsk.

SkreilogoPreviewlarge

For å nå målet har Norges sjømatråd sammen med flere andre organisasjoner i sjømatnæringen etablert en merkeordning og en kvalitetsstandard for skrei. I tillegg er det laget en kontrollordning for å sikre at standarden overholdes.

SKREI®-merket skal forsikre forbruker og fiskehandler om at fisken som ligger i skreikassen og har  SKREI®-merket i ryggfinnen faktisk er en skrei med topp kvalitet.

I januar kunne vi lese om en skrei-sint redaktør i Øksnesavisa og saken i Aftenposten om at møretorsk blir solgt som skrei. Disse sakene er tydelig preget av noe av det samme engasjementet for skreien som vi i Norges sjømatråd har. Samtidig er det også forvirring rundt hva skreimerkeordningen er for noe, og om hva som er Norges sjømatråd sin rolle i det hele. Det håper jeg denne bloggposten skal være med å oppklare.

I standarden står det:

Skrei er gytemoden norsk arktisk torsk (Gadus morhua), ikke foret, villfanget, i perioden 1. januar til 30. april i de naturlige gyteområdene for skrei.

Pakking av SKREI(R)

Pakking av SKREI(R)

I Aftenpostens oppslag tas dette til inntekt for misforståelsen om at all gytemoden torsk, så lenge den er fanget innenfor de naturlige gyteområdene for skrei, kan merkes med skrei-merket. Misforståelsen oppstår fordi man har oversett, eller ikke vet, at norsk arktisk torsk er en egen torskestamme og nettopp den torskestammen som danner grunnlaget for skreifisket. Standarden er med det helt klar på at en kysttorsk, eller en møretorsk for den saks skyld, ikke kan merkes med SKREI®-merket.

Vi har, i samarbeid med de andre organisasjonene som administrerer merkeordningen for skrei, satt i verk følgende tiltak for å forhindre feilmerking og beskytte merkevaren SKREI®.

  • Sjømatrådet har presisert ovenfor kontrollørene i skreipatruljen at de også skal vurdere hvilken stamme torsken kommer fra. Klare indikasjoner på at torsken er en kysttorsk skal medføre at torsken ikke blir pakket som kvalitetsmerket SKREI®.
  • Skreipatruljen prioriterer i år også kontroller nærmere konsument, altså i terminaler og butikker. Dette medfører at feilpakkingen kan oppdages flere steder.
  • Sjømatrådet sender informasjon til alle som er med i merkeordningen som presiserer at ordninger både omfatter kvalitet og hvilken stamme torsken er fra.

Samtidig kan ikke sjømatrådet slå ned på uriktig bruk av begrepet skrei. Vår eneste mulighet til å påpeke feil er når det gjøres brudd på reglene for bruk av SKREI®-merket, og de avtaler som er gjort mellom Sjømatrådet og pakkeriene samt mot standarden som pakkeriene skal forholde seg til. Feil bruk av begrepet skrei, i restaurantmenyer og på reklameplakater, er noe vi synes er uheldig – men som Norges sjømatråd ikke har anledning til å følge opp systematisk. Her må hver enkelt butikk, restaurant og fiskehandler selv ta ansvar for å unngå å bryte med forbrukerens forventninger til hva en skrei er. Det er altså kun feil bruk av selve SKREI®-merket som Sjømatrådet har anledning til å sanksjonere.

Vi oppfordrer derfor til å kjøpe skrei merket med SKREI®-merket. Da skal vi gjøre vårt for at forbruker og handel får akkurat det de ønsker – den fantastiske sesongvaren skrei med topp kvalitet.

Ja-vi-elsker-skreien

Dette innlegget ble skrevet i Markedsføring og merket , av Bardon Steene. Bokmerk permalenken.
Bardon Steene

Om Bardon Steene

Jeg er seniorrådgiver i Norges sjømatråd med kvalitetsmerkeordningene som spesialområde, og har lang fartstid i Sjømatrådet. Tidligere har jeg vært markedssjef for konvensjonelle produkter (saltfisk, klippfisk og tørrfisk) og kvalitetsmerkesjef. Jeg er utdannet fiskerikandidat fra Norges fiskerihøgskole (NFH) ved Universitetet i Tromsø, og har et nært og godt forhold til fiskerinæringa. Avhengig av å se havet for å trives!

En tanke om “En ekte lofottorsk jeg er

  1. Når laksen går opp i elven står det mange fiskere på bredden. De skryter av
    at de har fått så og så stor fisk alle sammen.
    All laks som går opp i elven er gyterklar. At dette er moralsk forkastelig
    er greit, men alle som fisker etter vårsild-Laks i elv- Lofottorsk- også
    videre fisker kun gyteklar fisk. Hva med støren? og Torskerogn på boks ?
    Skal dette også være moralsk forkastelig?

Legg inn en kommentar