God mat taler for seg selv

Hvis en familie på fire skal gjøre opp for seg etter en middag på restauranten Maaemo, vil de ifølge restaurantens hjemmeside ende opp med en regning på om lag 11 000 kroner for mat og drikke. Det sier seg selv at dette er mat for få, eller de sjeldne anledninger.

Matkonseptet til Maaemo er godt. Det er så godt at det bør være helt unødvendig å tråkke på råvarene som folk flest liker og helsemyndighetene oppfordrer oss til å bruke enda mer av, bare for å få oppmerksomhet rundt sitt eget eksklusive konsept.

Norges Sjømatråd 2012Likevel er det nettopp det kokkene på Maaemo gjør når de angriper norsk laks, et sunt, godt og anvendelig produkt som ikke bare nordmenn spiser stadig mer av, men som også nytes i flere enn 100 land verden over. Den er brukt og lovprist av norske og internasjonale stjernekokker, den har vært råvare i kokke-EM, den er omfavnet i sushiens hjemland Japan og den foretrukne laksen i gourmetlandet Frankrike.

Kokkene på Maaemo må selvfølgelig få lov til å melde seg ut av dette selskapet hvis de vil. Vi vil likevel be om at kokker med så høy råvarekunnskap argumenterer med fakta og ikke baserer seg på følelser til råvarer som folk flest foretrekker. For å ta to talende eksempler på at utspillene fra Maaemo ikke baserer seg på fakta: Fiskens velferd er blant annet et spørsmål om plass. Det virker ikke som argumentasjonen baserer seg på kunnskapen om at ingen norsk laks lever i ei merd med mindre enn 97,5 prosent vann og mer enn 2,5 prosent fisk. Dårlig dyrevelferd vil aldri gi et så godt og sunt produkt som norsk laks er. Det synes heller ikke som kokken vet at antibiotika i lakseoppdrett er historie, rett og slett fordi fisken vaksineres tidlig og i all hovedsak er frisk gjennom hele sin livssyklus.

Havbruk

En argumentasjon basert på fakta og ikke følelser blir ikke bare ærligere. I dette tilfellet er det langt mer alvorlig at den følelsesmessige retorikken rundt råvarer neppe fyller flere bord på Maaemo, men at den rammer råvarer som vi av hensyn til folkehelsa bør ha mer av på menyen. Slik havner regningen for Maaemos PR-strategi på middagsbordet til folk flest.

«Vi har gjort noen valg som vi står for», sier kjøkkensjef Espen Holmboe Bang når Dagbladet spør om han er snobbete. Vi er helt enige: Maaemo har ingen ting å skjule og all grunn til å være stolte av den merkevaren de har skapt. Det samme har norsk laks. God mat taler for seg selv!

Dette innlegget stod også på trykk i Dagbladet tirsdag 12. februar 2013.

2 tanker om “God mat taler for seg selv

  1. Hei Edwin,

    Vi hopper ikke bukk over fakta, men hvis vi skulle forklare og omtale på alle tenkelige og utenkelige påstander rundt oppdrettslaks hver gang vi ytrer oss offentlig – så hadde det jo blitt umulig å fokusere og kommentere på det denne saken egentlig handlet om: utspillet fra restauranten Maaemo. Hovedbudskapet i mitt innlegg var at norsk oppdrettslaks er trygg og sunn mat som den norske befolkningen med stolthet kan fortsette å sette på bordet.

    Norsk oppdrettsnæring drives og styres på en åpen og transparent måte. Resultater fra drift, forskning, overvåkning og kontroll er offentlig tilgjengelig og gjør at vi åpent kan diskutere hvordan man bør og skal forbedre næringen og dagens praksis. Norsk oppdrettsnæring er i front i verden i denne utviklingen.

    Norsk oppdrettsnæring er en viktig og stor næring som sysselsetter tusenvis av mennesker og som hver dag berører livene til mange millioner mennesker i over hundre land. Da er det helt essensielt at vi deler åpent hvordan praksisen er i dag, og at vi like åpent tar imot og omfavner debatten om hvordan vi kan bli bedre. Bare slik kan vi over tid bygge opp den tilliten og kunnskapen i befolkningen som oppdrettsnæringen er avhengig av for å kunne fortsette å selge produktene sine. Vårt svar i Dagbladet og denne bloggen er etter min mening gode eksempler på denne åpenheten.

    Din kommentar er ikke ukjent i debatten om lakseoppdrett og mange av dine påstander handler egentlig om tilliten til norsk lakseoppdrett, norske bedrifter og norske myndigheter og forvaltning. Her er nok du og jeg forskjellig. Jeg har tillit til det norske systemet, mens du nok av en eller annen grunn føler at disse sakene blir oversett.

    Det blir de ikke.

    – Det er kjent at kitinhemmere kan påvirke skalldyrene i områdene rundt oppdrettsanleggene. Denne kunnskapen er viktig for veterinærer og myndigheter som skal vurdere hvordan disse legemidlene skal brukes i fremtiden og har allerede ført til at bruken er redusert fra 3400 kg i 2009 til 730 kg i 2011. At skalldyrene er utryddet i store områder er en påstand jeg ikke klarer å se at andre har kommet til.

    – Gjødselutslipp fra oppdrettsanleggene er påvist å ikke utgjøre en utfordring for miljøet langs norskekysten. Miljøundersøkelser, godkjennelse av lokaliteter før oppstart og rotering av lokaliteter er tiltak som sikrer at gjødslingen fra lokalitetene ikke overstiger det resipienten tåler. Bonden gjødsler marken sin – og det er ingen utfordring så lenge gjødslingen ikke overstiger jordets evne til å ta imot gjødselet. At det skulle være annerledes for fiskeoppdrett stiller vi oss uforstående til.

    – Det er riktig at mengden omega 3 i oppdrettslaks er redusert de siste ti årene. Likevel dekker ett måltid med laks ukesbehovet ditt for omega 3. Med det er laksen en av de beste kildene til omega 3 i vårt kosthold. Årsaken til reduksjonen er en redusert avhengighet av fiskeolje, som er en begrenset ressurs.

    – Folkehelsa oppfordrer folk til å spise mer sjømat, og anbefaler at minimum ett til to måltider i uken bør være fet fisk. Så får det være opp til den enkelte å velge mellom de fete fiskeslagene, der altså laks er ett av alternativene. Det er kun sjømat som inneholder de marine omega-3 fettsyrene som folkehelsa anbefaler oss å spise mer av.

    – Dyrevelferden i norsk lakseoppdrett er et prioritert område for forbedring i norsk oppdrettsnæring. Fisk har høyere dødelighet enn pattedyr, og selv ikke i kontrollerte omgivelser i et oppdrettsanlegg klarer man i dag å sørge for at alle individene overlever frem til slakting. Svinn representerer en økonomisk utfordring for oppdretterne, samtidig som det kan være en indikator for fiskevelferden fordi svinnet også kan skyldes sykdom eller stress ved håndtering. Å løse utfordringen som svinn utgjør er nesten synonymt med å løse alle de utfordringene som moderne lakseoppdrett står ovenfor. Det arbeides i dag målrettet og på svært mange fronter, innenfor alt fra forhindring av rømming, utvikling av vaksiner, avl, tekniske reguleringer, praksiser for håndtering av fisk ved flytting/slakting for å redusere svinnet i norsk lakseoppdrett.

    At vi som bransje er åpen om de utfordringene vi har og sammen med resten av samfunnet kan diskutere oss frem til de beste løsningene basert på åpen og tilgjengelig informasjon, mener jeg er viktig for å styrke tilliten til norsk oppdrettsnæring og norsk laks. Denne åpenheten kan tidvis gjøre vondt, og informasjonen vi deler åpent kan enkelt benyttes til å sverte produktene og bransjen jeg og mine kolleger er så stolt av.

    Alternativet er uansett verre. Uten åpen tilgang på informasjon vil debatten aldri kunne bli den konstruktive og gode debatten vi trenger for å bli bedre.

  2. Litt mer fakta, som Børge tydeligvis ønsker å hoppe bukk over, noe som er litt merkelig ettersom han virker være så opptatt av slikt:

    Midler som brukes til avlusning er så giftig for krepsdyr at store områder tilknyttet oppdrett er totalt utryddet for slike.

    Avføring fra næringen som tilsvarer avføring fra 8 millioner husstander går urenset rett i sjøen, mens hver norske familie betaler godt for at deres avføring både skal renses og taes vare på.

    Det sunne Omega3 i oppdrettslaks er bare halvparten av hva det var fordi laksen nå produserers med så mye «søle» i forhold til før.

    Folkehelsa råder ikke folk til å spise mer norsk oppdrettslaks. Den råder folk til å spise mer mat som inneholder f.eks Omega3.

    Om dyrevelferden i merdene er så gode som han vil ha det til så kan han kanskje opplyse om hvor mange laks som dør i merdene i Norge hvert år? Ta med alt av fisk i merd, også settefisken som bransjen gjerne vil hoppe bukk over når dødlighet diskuteres.

    Merkevaren norsk laks som han tydeligvis er så stolt av står for fall om ikke næringen går inn for mer bærekraftig drift og sørger for færre røminger, mindre påvirkning på verdens fiskereserver og mindre påvirkning på f.eks villaksstammene.

Legg inn en kommentar