Give me New Orleans!

Byen i Louisiana er til å spise opp. Er norske byer like sultne? Du kjenner trolig New Orleans som jazzby. Og det er sant. Det var der jazzen ble født. Men New Orleans er også en matby og har «City of the Chef» som ett av sine kallenavn. Den er en av få byer i Wikipedia med egen kategori for «food». Mat står også sentralt i profileringen av byen, og sjømat er en viktig del av menyen. Krabbe, reker, kreps, østers, uer, malle – lista er mangfoldig. Det samme er rettene. Sjømaten går igjen i brunch, lunch og middag. Ja, selv i barnemenyen. På ærverdige Deanie’s i French Quarter serveres fritert malle med pommes frites til de minste.

Båt

Nesten ni millioner turister besøker New Orleans årlig. I 2011 la de igjen rundt 5,5 milliarder dollar. Noe av pengene kom kjøkkenveien. I New Orleans kan turister dra på matkurs og matcruise. Byen har også flere matfestivaler, deriblant Louisiana Seafood Festival. New Orleans er en av få byer jeg har besøkt, der krydder – blant annet fiskekrydder – nærmest er standardvare i suvenirbutikken.

Det måtte kanskje bli slik. Byen har fuktige våtlandsområder, og Mississippi og Mexicogolfen, som nærmeste naboer. Men også fordi New Orleans har vært en smeltedigel av kulturer. Det har skapt et rikt kjøkken med verdensbegreper som kreolsk og cajun.

Jazzby, joda – både med sin historie og sine trettitalls jazzklubber. Men i praksis en enda større sjømatby. Over 400 av spisestedene serverer sjømat, ifølge urbanspoon.com. Altså ett serveringssted med sjømat per 1000 innbygger.

sjomatskilt

Vi må alle spise. Det er en av de få tingene vi mennesker har felles på kryss av raser, religioner og nasjonaliteter. Men mat er mer enn en livsnødvendighet. Det er kultur, identitet og historie. Og den ligger du tett på i New Orleans. Det betaler seg også. For delstaten Louisiana er sjømaten verdt rundt tre milliarder dollar årlig. Når skal Norge få sin «City of the Chef»? Det står i alle fall ikke på råvarene.

Reiseplanlegging til steder uten flyplasskode

På jobb i Sjømatrådet er man konstant på reise. Det kan være at vi må ut i markedet og følge opp en butikkampanje, gjennomføre en markedskartlegging eller kjempe for bedring i handelsvilkårene. Eller for å møte norske eksportører der de treffer sine kunder. Det å vinne verden for norsk sjømat krever tilstedeværelse der det skjer, men det er ikke alltid at kropp og sinn må være på samme sted. Ofte er den mentale reisen vel så viktig som den fysiske forflytningen. Mange av Sjømatrådets oppgaver må løses ved å sette seg inn i de praktiske, kulturelle og relasjonsmessige forholdene i det markedet det gjelder. Dette gjelder spesielt oppgaver knyttet til markedsadgang og beredskap, der mye av jobben skjer gjennom å holde en lav profil og tilpasse verktøykassa etter målsetting og de lokale omgivelsene.

Innimellom blir vi bedt om å reise, og da gjerne til steder uten flyplasskode og mobildekning. Verbale billetter utstedes ofte uten særskilt kunnskap om reiseplanlegging eller erfaring fra tradisjonell reisebyråaktivitet. Dette er for all del ingen hindring siden det oppveies med en solid porsjon innsikt i hvordan ting henger sammen og, ikke minst, synspunkter på hva Sjømatrådet burde gjort.

For en tid siden fikk jeg nettopp en slik verbal billett, med utgangspunkt i en beredskapssak. Han som utstedte billetten var skikkelig forbannet på både det han mente vi hadde gjort, burde gjort og kunne gjort. Det var, for å si det mildt, noe lyrisk i tonefall og med adjektiver plassert slik at alle, uavhengig av norskkunnskap, ville forstått alvoret. For de som har erfaring med en skikkelig kraftsalve fra yttersia, så vet de at det kan ligge mye poesi i en slik fremføring. Poesien til side, det var mye tragedie som ble kommunisert over hva Sjømatrådet sto for og hadde gjort. Ord som katastrofe blir ikke dekkende i denne sammenheng og ordet «inkompetent» ville knapt dekke knehasene i beskrivelsen av vårt kunnskapsnivå. Vi i Sjømatrådet, og undertegnede spesielt, manglet fullstendig forståelse for hvordan merkevaren norsk sjømat skulle bygges.

Uansett hvor mye en har på hjertet så må jo de fleste av oss trekke pusten en gang i blant, og nettopp på grunn av denne livsnødvendige aktiviteten ble monologen til en samtale. Vårherre skal ha takk for at min venn ikke var utrustet med den unike egenskap å kunne prosedere på både ut- og innpust.  Av og til er det nesten for galt å ødelegge en god diskusjon og opphetet sak med fakta, men siden det ville tjene både renommeet til Sjømatrådet og forståelsen til min samtalepartner, så kastet jeg meg inn i dialogen. Med et par kjappe setninger fikk jeg forklart at vi i løpet av helga hadde klart å unngå at den aktuelle saken hadde blitt et oppslag i riksmedia her hjemme. Vårt arbeid bak kulissene og fiskekassene hadde ført til at norsk sjømat ikke var blitt direkte knyttet til en negativ mediesak. Av og til er det oppbyggende å bare sørge for at andre ikke river ned. Min lyriske reiseplanlegger var ikke klar over hvordan vi hadde navigert saken mellom eksperter, nasjonal media og våre «egne inkompetente» ressurser. Han kunne ikke vite, for dette ble utført bak kulissene og under radiotaushet.

Norges sjømatråd: Foto: Marius Fiskum © Norges sjømatråd

Utgangen av samtalen ble en helt annen enn inngangen. Reisen til plassen uten flyplasskode og skiføre var kansellert og tilliten til Sjømatrådet var gjenopprettet. Uten at noen trengte å si det i klartekst var konklusjonen at merkevarebygging også kan skje i det skjulte gjennom målrettet beredskapsarbeid.  Det er ikke like mye poesi i en slik konklusjon, men det var på mange måter en åpenbaring for min taletrengte venn: Næringens beredskapsarbeid gjennom Sjømatrådet var faktisk en merverdi som kunne brukes kommersielt opp mot kundene ute i markedene. Dette var noe konkurrentene ikke hadde.

Sjømatrådet trengte ikke lenger å reise noe sted, vi var ønsket velkommen hjem igjen!

God mat taler for seg selv

Hvis en familie på fire skal gjøre opp for seg etter en middag på restauranten Maaemo, vil de ifølge restaurantens hjemmeside ende opp med en regning på om lag 11 000 kroner for mat og drikke. Det sier seg selv at dette er mat for få, eller de sjeldne anledninger.

Matkonseptet til Maaemo er godt. Det er så godt at det bør være helt unødvendig å tråkke på råvarene som folk flest liker og helsemyndighetene oppfordrer oss til å bruke enda mer av, bare for å få oppmerksomhet rundt sitt eget eksklusive konsept.

Norges Sjømatråd 2012Likevel er det nettopp det kokkene på Maaemo gjør når de angriper norsk laks, et sunt, godt og anvendelig produkt som ikke bare nordmenn spiser stadig mer av, men som også nytes i flere enn 100 land verden over. Den er brukt og lovprist av norske og internasjonale stjernekokker, den har vært råvare i kokke-EM, den er omfavnet i sushiens hjemland Japan og den foretrukne laksen i gourmetlandet Frankrike.

Kokkene på Maaemo må selvfølgelig få lov til å melde seg ut av dette selskapet hvis de vil. Vi vil likevel be om at kokker med så høy råvarekunnskap argumenterer med fakta og ikke baserer seg på følelser til råvarer som folk flest foretrekker. For å ta to talende eksempler på at utspillene fra Maaemo ikke baserer seg på fakta: Fiskens velferd er blant annet et spørsmål om plass. Det virker ikke som argumentasjonen baserer seg på kunnskapen om at ingen norsk laks lever i ei merd med mindre enn 97,5 prosent vann og mer enn 2,5 prosent fisk. Dårlig dyrevelferd vil aldri gi et så godt og sunt produkt som norsk laks er. Det synes heller ikke som kokken vet at antibiotika i lakseoppdrett er historie, rett og slett fordi fisken vaksineres tidlig og i all hovedsak er frisk gjennom hele sin livssyklus.

Havbruk

En argumentasjon basert på fakta og ikke følelser blir ikke bare ærligere. I dette tilfellet er det langt mer alvorlig at den følelsesmessige retorikken rundt råvarer neppe fyller flere bord på Maaemo, men at den rammer råvarer som vi av hensyn til folkehelsa bør ha mer av på menyen. Slik havner regningen for Maaemos PR-strategi på middagsbordet til folk flest.

«Vi har gjort noen valg som vi står for», sier kjøkkensjef Espen Holmboe Bang når Dagbladet spør om han er snobbete. Vi er helt enige: Maaemo har ingen ting å skjule og all grunn til å være stolte av den merkevaren de har skapt. Det samme har norsk laks. God mat taler for seg selv!

Dette innlegget stod også på trykk i Dagbladet tirsdag 12. februar 2013.

Food Trucks – restauranter på hjul

Et av mange nye begrep jeg har lært meg etter å ha bodd noen måneder i USA er food truck. Like etter at jeg hadde kommet hit så jeg et skilt som fortalte at det skulle arrangeres en food truck-festival og tenkte umiddelbart: «Hvor usexy er ikke det?» For i mitt hode var da en food truck synonymt med en stor trailer som frakter matvarer. Og så feil kunne jeg ta.

Begrepet food truck kommer du ikke unna hvis du skal snakke om mattrender, både i USA og verden for øvrig. Før jul kastet Norges sjømatråd seg på denne trenden i Frankrike, og serverte laksetoast fra den populære food trucken Cantine California i Paris.

FoodTruck

Fenomenet food trucks er langt fra nytt og den første så dagens lys like etter USAs borgerkrig, da det oppsto et behov for å organisere skikkelig mat til cowboyene som stadig forflyttet seg mens de passet buskapen. I dag kan man snakke om food truckenes renessanse, og de omtales ofte som restauranter på hjul og det hele startet med den amerikanske finanskrisen.

Det koster en formue å leie restaurantlokaler i USAs storbyer, og unge innovative kokker ønsker ikke å ta den risikoen. Løsningen for disse kokkene er food trucks, omtalt som de nye inkubatorene for innovativ matlaging.

Mange er lei av gigantiske restaurantkjeder som serverer masseprodusert mat, og folk vil prøve nye ting som ikke koster en formue. Så noe av det «hotteste» du kan gjøre er å stå i kø fremfor de mest populære food truckene. Her kan du få veldig god mat laget fra bunnen av, til en fornuftig pris. De mest trendy food truckene er veldig beviste på de råvarene de bruker. Maten skal holde høy kvalitet, være organiske og helst med lokale råvarer.

De fleste food truckene flytter seg daglig for å treffe sine kunder. De bruker sosiale medier som Twitter og Facebook aktivt for å fortelle hvor de er, og digitale kart oppdatert hver morgen gjør det enkelt for kundene å finne ut hvor food trucken er. I tillegg bruker de sosiale medier for å få tilbakemeldinger fra sine kunder og kan raskt justere sine konsepter.

Det som er litt kult er at du også kan leie din egen food truck. Skal du feire bursdagen din, ha barneselskap eller det er en grillfest i nabolaget, kan du få en food truck med på festet. Jeg har til og med hørt at de er blitt leid inn til brylluper for å servere mat til gjestene ut i de små nattetimene.

En ting er i alle fall sikkert at skal du til USA så sjekk ut hvilken food truck du vil prøve, den kan være et sted nært deg.

En ekte lofottorsk jeg er

Skreien vekker følelser i oss – og like trofast som skreien kommer debatten om hvilke torsker som fortjener betegnelsen.

SKREI

SKREI(R) på Harrods i London.

Debatten viser at det er mye engasjement for skreien. Det samme engasjementet har vi i Norges sjømatråd, og vi mener skreien har en unik historie og er et fantastisk sesongprodukt. Vi brenner for å gjøre skreien mer kjent og etterspurt både i Norge, Sverige, Spania, Frankrike og de andre landene hvor man ellers i året spiser norsk torsk.

SkreilogoPreviewlarge

For å nå målet har Norges sjømatråd sammen med flere andre organisasjoner i sjømatnæringen etablert en merkeordning og en kvalitetsstandard for skrei. I tillegg er det laget en kontrollordning for å sikre at standarden overholdes.

SKREI®-merket skal forsikre forbruker og fiskehandler om at fisken som ligger i skreikassen og har  SKREI®-merket i ryggfinnen faktisk er en skrei med topp kvalitet.

I januar kunne vi lese om en skrei-sint redaktør i Øksnesavisa og saken i Aftenposten om at møretorsk blir solgt som skrei. Disse sakene er tydelig preget av noe av det samme engasjementet for skreien som vi i Norges sjømatråd har. Samtidig er det også forvirring rundt hva skreimerkeordningen er for noe, og om hva som er Norges sjømatråd sin rolle i det hele. Det håper jeg denne bloggposten skal være med å oppklare.

I standarden står det:

Skrei er gytemoden norsk arktisk torsk (Gadus morhua), ikke foret, villfanget, i perioden 1. januar til 30. april i de naturlige gyteområdene for skrei.

Pakking av SKREI(R)

Pakking av SKREI(R)

I Aftenpostens oppslag tas dette til inntekt for misforståelsen om at all gytemoden torsk, så lenge den er fanget innenfor de naturlige gyteområdene for skrei, kan merkes med skrei-merket. Misforståelsen oppstår fordi man har oversett, eller ikke vet, at norsk arktisk torsk er en egen torskestamme og nettopp den torskestammen som danner grunnlaget for skreifisket. Standarden er med det helt klar på at en kysttorsk, eller en møretorsk for den saks skyld, ikke kan merkes med SKREI®-merket.

Vi har, i samarbeid med de andre organisasjonene som administrerer merkeordningen for skrei, satt i verk følgende tiltak for å forhindre feilmerking og beskytte merkevaren SKREI®.

  • Sjømatrådet har presisert ovenfor kontrollørene i skreipatruljen at de også skal vurdere hvilken stamme torsken kommer fra. Klare indikasjoner på at torsken er en kysttorsk skal medføre at torsken ikke blir pakket som kvalitetsmerket SKREI®.
  • Skreipatruljen prioriterer i år også kontroller nærmere konsument, altså i terminaler og butikker. Dette medfører at feilpakkingen kan oppdages flere steder.
  • Sjømatrådet sender informasjon til alle som er med i merkeordningen som presiserer at ordninger både omfatter kvalitet og hvilken stamme torsken er fra.

Samtidig kan ikke sjømatrådet slå ned på uriktig bruk av begrepet skrei. Vår eneste mulighet til å påpeke feil er når det gjøres brudd på reglene for bruk av SKREI®-merket, og de avtaler som er gjort mellom Sjømatrådet og pakkeriene samt mot standarden som pakkeriene skal forholde seg til. Feil bruk av begrepet skrei, i restaurantmenyer og på reklameplakater, er noe vi synes er uheldig – men som Norges sjømatråd ikke har anledning til å følge opp systematisk. Her må hver enkelt butikk, restaurant og fiskehandler selv ta ansvar for å unngå å bryte med forbrukerens forventninger til hva en skrei er. Det er altså kun feil bruk av selve SKREI®-merket som Sjømatrådet har anledning til å sanksjonere.

Vi oppfordrer derfor til å kjøpe skrei merket med SKREI®-merket. Da skal vi gjøre vårt for at forbruker og handel får akkurat det de ønsker – den fantastiske sesongvaren skrei med topp kvalitet.

Ja-vi-elsker-skreien