Jeg blir kjent med verden hver dag

Jeg var en av de heldige som fikk tilbud om et år som intern i Norges sjømatråd, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg satte av et år til dette. Jeg har en bachelor i samfunnsøkonomi, og lurte egentlig litt på hva den kunne brukes til. Med interesse for både mikro- og makroøkonomi , passer det perfekt at jeg kom inn i  avdelingen for konsumentanalyse. Her får jeg virkelig brukt alt jeg har lært, men også en hel del andre ting.

Som intern har jeg fått innsikt i den største eksportnæringa Norge har med fornybare ressurser. For å forstå konsumenten må man se den fra flere vinkler, og med tanke på alle de landene og kulturene vi jobber med, sier det seg selv at vi har en stor jobb med å kartlegge alle markedene. Noe av det jeg har fått brynet meg på, er spørreskjemaer og hypotesetesting. Jeg kan godt sitte en hel dag fordypet i rådata fra den nyeste spørreundersøkelsen i JMP, for å se om jeg finner noen resultater som skiller seg ut fra det vi vet fra før av. Det er vi som tar ansvar for å få tilgang til all informasjon som kan være nyttig for markedsføringen, derfor er vi hele tiden på jakt etter å forbedre oss å tilegne oss siste nytt av kunnskap. Som nyutdannet har jeg kommet inn i et arbeidsmiljø med mye kunnskap. Vi som jobber her er en god blanding av mennesker, og en av de tingene jeg setter pris på er at vi alle blir hørt. Det er akseptert å komme med innspill og ideer, og selvstendighet med ansvar for egen læring er en selvfølge. Siden jeg startet her i august, har jeg hatt mulighet til å bli kjent med mange interessante mennesker både internt, men også på konferanser hvor vi representerer sjømatnæringa. Vi er stolte over den jobben vi gjør og det er alltid gøy å videreformidle den kunnskapen vi sitter på.

Folk spiser mer sushi – og jeg vet hvorfor

For de aller fleste høres nok konsumentanalyse tørt ut: tall, analyse, søyler, grafer, Excel, dataark, spørreskjema, korrelasjon, regresjon, konsumutvikling. Med andre ord KJEDELIG!

Vel, jeg innrømmer at ord som effektmåling og spørreskjema ikke river mange ut av stolen, men kjedelig – på ingen måte. Sjømatrådet har som kjent ansvar for fellesmarkedsføringen av norsk sjømat. Vi kan ikke dokumentere effekten av denne jobben med eksporttall alene. Sjømatrådet ville derfor uten dyktige konsumentanalytikere være hjelpeløs i arbeidet for å dokumentere at våre kampanjer evner å styrke konsumenters holdning til og bruk av norske sjømat. Vår konsumentinnsikt er også sentral når utsendinger og bransjesjefer lager sine strategier og markedstiltak. Dette gjør jobben som konsumentanalytiker svært spennende og variert.

En normal arbeidsdag begynner gjerne med et internmøte via Lync med vår utsending i Kina og bransjesjef for laks, der vi diskuterer og evaluerer reklamebyråets forslag til ny “Brand platform” . Resten av tiden frem mot lunsj svarer jeg på henvendelser  om fokusgruppene som skal gjennomføres i Brasil og Portugal mot slutten av måneden, samtidig som jeg jobber med en presentasjon som for spanske dagligvarekjeder i neste uke. Etter lunsj møtes konsumentanalytikerne og prosjektleder til statusmøte for prosjektet der vi skal utvikle en ny rapportmodul for vår årlige sjømatsurvey.

bilde2

Etter møtet fordyper jeg meg i rapporten fra en posisjoneringsstudie som vi har gjennomført i Frankrike, og begynner å legger planer for hvordan vi kan ta dette videre. På tampen av dagen får jeg telefon fra en journalist som gjerne vil ha min vurdering av hvorfor sushi er blitt så populært i Norge. Samtalen varer i omlag 30 minutter, og jeg avslutter dagen med å sende en mail med våre rapporter om norsk sushikonsum.

I løpet av denne arbeidsdagen på Lanes i Tromsø, har jeg altså jobbet med konsumentspørsmål i Kina, Brasil, Portugal, Spania og Norge.

Det siste halvåret har vært svært hektisk, og jeg ser derfor frem til å få en ny kollega. Kanskje det kan være noe for deg?

Dobbelt så mye laks solgt i Ukraina

Fersk, norsk laks er ettertraktet i Ukraina. Nylig presenterte Sjømatrådet tallene som viser at Norge i 2012 solgte nesten dobbelt så mye laks til Ukraina sammenlignet med året før.  Sushikjeden i Kiev som nå selger mer enn sju tonn laks i måneden, er et illustrerende eksempel, og viser at den største veksten er i storbyene. Kjøpekraften øker i Ukraina, og det er unge konsumenter med middels til god råd som kjøper mest laks. For å forklare utviklingen legger jeg vekt på seks faktorer:

  • Pris: Ukraina er et prissensitivt marked. Lavere priser for norsk laks i 2012 har ført til økt import. Siden Ukraina er et nytt marked for fersk laks, er potensialet for fortsatt vekst stort. Derfor gir lavere priser raskere utslag i økt eksport enn i mer etablerte marked. Høyere priser på tradisjonelle arter som sild har også virket til laksens fordel.
  • Logistikk: Norsk laks bruker nå bare tre-fire dager fra norske fjorder til ukrainske ferskfiskdisker. Det er etabler logistikkløsninger for effektiv distribusjon av fersk laks. Utviklingen i 2012 innebærer at laksen i større grad en tidligere omsettes fersk, og havner fersk og ubearbeidet hos forbruker.
  • Modernisering: Det foregår en modernisering og utbygging av dagligvarehandelen i de største byene i Ukraina. Moderne ferskfiskdisker og fiskebutikker gjør at kjøpmenn kan selge den ferske laksen raskt og med høy kvalitet.
  • Produktutvikling: Den laksen som ikke selges fersk, inngår i et bredt produktspekter hvor lettsaltet laks er hovedproduktet. Røykt laks er også populært. Andre produkter, som ferskpakket laksefilet og middagsløsninger for mikrobølgeovn, har også kommet på markedet. Antall hyllemeter er høyt og utvalget er bredt og økende.
  • Markedsføring: Ukrainske matvareprodusenter og ukrainsk dagligvarehandel satser på laks. TV-reklame og smaksdemonstrasjoner i butikk har vært hovedvirkemidlene hos produsentene i 2012, sammen med prispromosjoner fra kjedene. Norges sjømatråd har i 2012 gjennomført TV-aktivitet, PR-aktiviteter og restaurantkampanjer som har gjort den norske laksen synlig, og vi har tydelig fortalt om det norske opphavet.
  • Trend: Laksen er populær og trendy i Ukraina. Sushitrenden brer om seg, både i de største byene og nå også utenfor de tettest befolkede områdene, og her er laks det viktigste produktet. De fleste øvrige restauranter har også en eller flere lakseretter på menyen. Laksen passer også godt inn i hobbykokktrendene, matprogrammer, matblogger samt helse- og sunnhetstrenden.

UkrainaLaksedisk

Med eksportrekorden i ryggen, skal vi i 2013 svare på et viktig spørsmål: Hva skjer med den ferske laksen i Ukraina? Laksen går fra å være et eksklusivt produkt forbeholdt få til å være et ettertraktet og tilgjengelig produkt. Laksen er tilgjengelig i moderne restauranter, i dagligvarehandel og i en rekke ferdigprodukter. Så det store spørsmålet for å forklare det vi tror blir en videre vekst, er hva forbrukeren gjør med den ferske laksen de kjøper.

En sesong for alt

Nå starter festivalsesongen i Norges sjømatråd. Vi har nemlig et knippe festivaler som vi samarbeider med. For oss er disse unike arenaer hvor vi når mennesker innenfor et avgrenset område som er åpne for nye, spennende erfaringer – og ikke minst smaker.

Jostein Medhus, kaptein på det norske kokkelandslaget. Her serverer han sushi til gjester under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Januar 2011. Foto: Geir Bakkevoll © Norges sjømatråd.

Jostein Medhus, kaptein på det norske kokkelandslaget. Her serverer han sushi til gjester under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Foto: Geir Bakkevoll © Norges sjømatråd.

Jeg bruker bevisst ordet samarbeid. Vi ser på oss selv som en lagspiller. Vi går mer enn gjerne inn i prosjekter hvor det ligger ekte engasjement bak. Og sjømaten må selvsagt ha en sentral rolle.

Spekesild-salat på Trænafestivalen 2012. Foto: Synne Guldbrandsen © Norges sjømatråd.

Spekesild-salat på Trænafestivalen 2012. Foto: Synne Guldbrandsen © Norges sjømatråd.

Vi ønsker å være partner som spiller andre gode ved hjelp av vår kompetanse, enten det handler om kvalitet, rådgivning, råvarer eller prosjektgjennomføring. Etter min mening skal det ikke være tvil om at vi er en dedikert og aktiv samarbeidspartner i sjømatens tjeneste. Garnet skal trekkes av mange for å dra i land den største fangsten, og hele 70 prosent av arbeidsstokken vår er involvert i flere av festivalsamarbeidene våre. Festivalarbeid er givende og gir motivasjon også internt, noe jeg ser på som en bonus-effekt. Nå må jeg kanskje legge til at jeg personlig sitter igjen med dobbel fangst når året er omme. Jeg er glad i festivaler, musikk og kultur, noe som gjør det til en desto større bonus for meg å få lov til å holde på med slike ting gjennom jobben.

Ordet samarbeidspartner betyr også at vi ikke deler ut rene sponsorpenger. Vi stiller opp der det er planer om eller muligheter for gjensidig verdi, og der begge kan komme godt ut av partnerskapet. Det er viktig at festivalene evner å se fremover angående hvordan samarbeidet kan utvikle seg. På den måten er vi litt som steinbiten, monogam og trofast når det gjelder – og krever selvsagt det samme tilbake.

Sashimi alá Trænafestivalen. Foto: Synne Guldbrandsen © Norges sjømatråd.

Sashimi alá Trænafestivalen. Foto: Synne Guldbrandsen © Norges sjømatråd.

De sammenfallende målene og verdiene mellom oss selv og en potensiell samarbeidspartner, er i mine øyne det desidert viktigste når vi vurderer fremtidige samarbeid.  Midlene vi bruker på markedsføring av norsk sjømat, kommer fra bedriftene i den norske sjømatnæringa.  Derfor er det selvsagt at innsatsen vår som partner først og fremst konsentreres i prosjekter med tydelige målsetninger og en uomtvistelig sjømatprofil.

I tillegg er det sentralt for Norges sjømatråd å bidra til at samfunnet rundt oss er aktivt og attraktivt. Som kompetanseorganisasjon er det også viktig at folk rundt oss vet hvem vi er og hva vi holder på med, slik at vi kan rekruttere de beste hodene.

God festivalsesong! Håper å se deg på noen av festivalene i  vårt langstrakte land i året som kommer.

Festival3