Laksen og fiskeriutsendingens første møte med Russland

Jeg husker godt mitt første møte med Russland. Året var 1991, og Gorbatsjov hadde nettopp blitt kuppet av kommunister som ikke ønsket mer av hans perestroika og glasnost. Sovjetunionen eksisterte fortsatt, men det var kun måneder igjen før den største geopolitiske kollapsen i nyere tid fant sted.

Jeg husker at det var grått. Bygningene,  menneskene. Ja, mangelen på farger var påtakelig. I butikkene var det så å si tomt. Køer var det imidlertid nok av. Køer av ventende babusjkaer uten smil. Det var ikke mye å smile av, usikkerheten for fremtiden var til å føle på.

Imidlertid var de første par hull slått i det markedsmessige jernteppet, og den aller lengste køen var utenfor McDonald’s. Fem stive timer tok det å komme innom dørene der! Et steinkast unna McDonald’s fantes det en Pizza Hut-restaurant. Den hadde en luke for russere som ville betale kontanter, med dertil hørende enorme kø,  men også en restaurant der man kunne betale med kort. Der var det tomt for russere og kun noen få vestlige kunder.

Av andre vestlige innslag var der Baskin Robbins som solgte iskrem, og Stokmann som lenge hadde holdt utenlandske diplomater med kvalitetsvarer. Stort mer er var det ikke. Russland var et land på kanten av stupet, et forbrukermarked fantes ikke, og kjøpekraften var minimal.

Et knapt år før mitt første møte med Russland var imidlertid den første bilen med laks sendt over grensen fra Norge til Russland, oppe i nord, som et hjelpebidrag i en svært vanskelig tid. I pressemeldingen som gikk ut fra fiskeoppdretternes salgslag stod det å lese:

«dersom denne forsendelse og distribusjon blir vellykket kan dette være en sikker måte å drive både matvarehjelp og kommersielt salg til Sovjet på.»

De skulle bare visst!

Resten er historie. Den kommersielle eksporten begynte sånn smått fra 1993. Da ble det eksportert 36 tonn. I år 2000 år volumet kommet opp i 7 300 tonn. Til sammenligning har det nå i uke 48 og 49 blitt eksportert 6 000 tonn, og før året er omme, er over 120 000 tonn laks sendt til vår nabo i øst. Russland har i løpet av disse 22 årene siden den første leveransen blitt Norges nest største laksemarked, hakk i hæl på Frankrike. Og tar vi med ørreten er Russland størst.

Russland

I skrivende stund sitter jeg i Jekaterinburg, Russlands fjerde største by ved foten av Uralfjellene. Her har jeg besøkt et supermarked hvor de har en seks meter lang ferskfiskdisk. Den eneste ferske fisken du finner der er norsk laks og ørret. Og slik er det mange steder i Russland. I dette supermarkedet alene selger de 15 tonn laks i uken. 15 tonn!

Bak disse tallene finnes det en rekke pionerer og hardt arbeidende nordmenn og russere. Norske eksportører har sammen med russiske importører bygd opp en logistikk som gjør at norsk fersk  laks er den mest tilgjengelige fisken som finnes på markedet. Når vi i tillegg vet at norsk laks er den mest populære fisken blant russere, så lover det godt også for den fremtidige eksporten til Russland.

Dette innlegget ble publisert i Markedsføring av Jan Eirik Johnsen. Bokmerk permalenken.
Jan Eirik Johnsen

Om Jan Eirik Johnsen

Fiskeriutsending til Russland. Jeg ble hektet på Russland ved første besøk i 1991, og har fra 1999 jobbet med Russland innenfor både offentlig og privat sektor. Jeg har mellomfag i russisk, grunnfag i Russland- og Øst-Europakunnskap, og til og med i mellomfaget mitt i pedagogikk skrev jeg om Russland. Jeg tjente mine første kroner som "kaptein" og fisker på en 14 fots tresnekke, så kombinasjonen fisk og Russland er midt i blinken for meg.

Legg inn en kommentar