En reise i kontraster

Sammen med Eurofish har jeg reist fra sør til nord i Baltikum for å kartlegge hva som skjer med all den norske sjømaten som sendes fra Norge til disse landene. Det som slår meg etter ti dager på tur i regionen, er de store kontrastene, fra en hermetikkfabrikk i Riga drevet i bygninger fra sovjettiden, til et nytt lakserøkeri i Estland.

Kontrastene er også store i kultur og tradisjoner, både folk, næringsliv og myndigheter er fortsatt midt inne i en transaksjonsperiode. De fleste møtene foregikk på russisk, et språk alle over en viss alder snakker flytende, de vokste tross alt opp i Sovjetunionen! Men mange av dem forstår engelsk godt, selv om de ikke gjerne snakker det. Det gjør barrierene høye for dem av oss som ikke snakker russisk. Dette betyr at mange er minst trespråklige, en konsekvens av å leve i små land i en stor verden.

Kontrastene finner man også igjen i fiskediskene. Fra Nord-Europas største fiskemarked i Riga, der det meste minner om et av markedene i Moskva, til hypermarkedenes fiskedisker i Tallinn, som er sterkt dominert av fersk norsk laks og ørret. I alle landene opplever vi et enormt utvalg av pelagiske produkter, sild i alle varianter både i ferskvaredisker og vakumpakker, og makrellvarianter som vi ikke har sett noen andre steder, som røykte flaps i fiskediskene med alt fra hvitløkfedd til ost som topping. Vi finner også et enormt utvalg av bearbeidete sjømatprodukter, av alt fra ål til blekksprut, rognprodukter og noe steder også ferdig sushi.

Det er et klart potensial for økt sjømatkonsum her. Det er like klart at når laksen koster omtrent tre ganger så mye som kylling eller svinefilet, så begrenser dette konsumet. Fisk generelt er dyrt for konsumentene, men produktutvalget er noe vi i Norge bare kan drømme om. Og for en som ser mest og smaker litt, oppfattes kvaliteten til å være god.

I dag går fortsatt mye av den pelagiske fisken som bearbeides i Baltikum, videre østover. Mye av industrien her rekonstrueres eller bygges ut ved hjelp av EU-fondmidler. Dette gjør dem for framtiden i stand til å realisere sine ønsker om å utvikle en betydelig bearbeidingsindustri, også basert på norsk fersk fisk, der produktene også kan sendes til markedene i EU og Skandinavia uten å ha vært fryst. Dette sammen med moderne lakserøykerier og en sterk optimisme rundt utviklingen av fiskekonsumet i regionen, gjør industrien veldig optimistiske i møte med framtiden. Når det er sagt; også i Baltikum merkes konsekvensene av den økonomiske krisen i Europa svært godt, særlig på kjøpekraftssiden.

Dette innlegget ble skrevet i Markedsanalyse og merket , av Kristin Lien. Bokmerk permalenken.
Kristin Lien

Om Kristin Lien

Markedsanalytiker som jobber med å skaffe og tilrettelegge statistikk og informasjon gjennom hele verdikjeden, mest i silde- og makrellmarkedene. Jeg er samfunnsøkonom med interesser for næring, politikk og liker å jobbe med forskningsorienterte prosjekter der jeg blir utfordret på å tenke nytt! Er sportsinteressert og lager gjerne (sjø-)mat til mange.

Legg inn en kommentar