Laksen og fiskeriutsendingens første møte med Russland

Jeg husker godt mitt første møte med Russland. Året var 1991, og Gorbatsjov hadde nettopp blitt kuppet av kommunister som ikke ønsket mer av hans perestroika og glasnost. Sovjetunionen eksisterte fortsatt, men det var kun måneder igjen før den største geopolitiske kollapsen i nyere tid fant sted.

Jeg husker at det var grått. Bygningene,  menneskene. Ja, mangelen på farger var påtakelig. I butikkene var det så å si tomt. Køer var det imidlertid nok av. Køer av ventende babusjkaer uten smil. Det var ikke mye å smile av, usikkerheten for fremtiden var til å føle på.

Imidlertid var de første par hull slått i det markedsmessige jernteppet, og den aller lengste køen var utenfor McDonald’s. Fem stive timer tok det å komme innom dørene der! Et steinkast unna McDonald’s fantes det en Pizza Hut-restaurant. Den hadde en luke for russere som ville betale kontanter, med dertil hørende enorme kø,  men også en restaurant der man kunne betale med kort. Der var det tomt for russere og kun noen få vestlige kunder.

Av andre vestlige innslag var der Baskin Robbins som solgte iskrem, og Stokmann som lenge hadde holdt utenlandske diplomater med kvalitetsvarer. Stort mer er var det ikke. Russland var et land på kanten av stupet, et forbrukermarked fantes ikke, og kjøpekraften var minimal.

Et knapt år før mitt første møte med Russland var imidlertid den første bilen med laks sendt over grensen fra Norge til Russland, oppe i nord, som et hjelpebidrag i en svært vanskelig tid. I pressemeldingen som gikk ut fra fiskeoppdretternes salgslag stod det å lese:

«dersom denne forsendelse og distribusjon blir vellykket kan dette være en sikker måte å drive både matvarehjelp og kommersielt salg til Sovjet på.»

De skulle bare visst!

Resten er historie. Den kommersielle eksporten begynte sånn smått fra 1993. Da ble det eksportert 36 tonn. I år 2000 år volumet kommet opp i 7 300 tonn. Til sammenligning har det nå i uke 48 og 49 blitt eksportert 6 000 tonn, og før året er omme, er over 120 000 tonn laks sendt til vår nabo i øst. Russland har i løpet av disse 22 årene siden den første leveransen blitt Norges nest største laksemarked, hakk i hæl på Frankrike. Og tar vi med ørreten er Russland størst.

Russland

I skrivende stund sitter jeg i Jekaterinburg, Russlands fjerde største by ved foten av Uralfjellene. Her har jeg besøkt et supermarked hvor de har en seks meter lang ferskfiskdisk. Den eneste ferske fisken du finner der er norsk laks og ørret. Og slik er det mange steder i Russland. I dette supermarkedet alene selger de 15 tonn laks i uken. 15 tonn!

Bak disse tallene finnes det en rekke pionerer og hardt arbeidende nordmenn og russere. Norske eksportører har sammen med russiske importører bygd opp en logistikk som gjør at norsk fersk  laks er den mest tilgjengelige fisken som finnes på markedet. Når vi i tillegg vet at norsk laks er den mest populære fisken blant russere, så lover det godt også for den fremtidige eksporten til Russland.

En reise i kontraster

Sammen med Eurofish har jeg reist fra sør til nord i Baltikum for å kartlegge hva som skjer med all den norske sjømaten som sendes fra Norge til disse landene. Det som slår meg etter ti dager på tur i regionen, er de store kontrastene, fra en hermetikkfabrikk i Riga drevet i bygninger fra sovjettiden, til et nytt lakserøkeri i Estland.

Kontrastene er også store i kultur og tradisjoner, både folk, næringsliv og myndigheter er fortsatt midt inne i en transaksjonsperiode. De fleste møtene foregikk på russisk, et språk alle over en viss alder snakker flytende, de vokste tross alt opp i Sovjetunionen! Men mange av dem forstår engelsk godt, selv om de ikke gjerne snakker det. Det gjør barrierene høye for dem av oss som ikke snakker russisk. Dette betyr at mange er minst trespråklige, en konsekvens av å leve i små land i en stor verden.

Kontrastene finner man også igjen i fiskediskene. Fra Nord-Europas største fiskemarked i Riga, der det meste minner om et av markedene i Moskva, til hypermarkedenes fiskedisker i Tallinn, som er sterkt dominert av fersk norsk laks og ørret. I alle landene opplever vi et enormt utvalg av pelagiske produkter, sild i alle varianter både i ferskvaredisker og vakumpakker, og makrellvarianter som vi ikke har sett noen andre steder, som røykte flaps i fiskediskene med alt fra hvitløkfedd til ost som topping. Vi finner også et enormt utvalg av bearbeidete sjømatprodukter, av alt fra ål til blekksprut, rognprodukter og noe steder også ferdig sushi.

Det er et klart potensial for økt sjømatkonsum her. Det er like klart at når laksen koster omtrent tre ganger så mye som kylling eller svinefilet, så begrenser dette konsumet. Fisk generelt er dyrt for konsumentene, men produktutvalget er noe vi i Norge bare kan drømme om. Og for en som ser mest og smaker litt, oppfattes kvaliteten til å være god.

I dag går fortsatt mye av den pelagiske fisken som bearbeides i Baltikum, videre østover. Mye av industrien her rekonstrueres eller bygges ut ved hjelp av EU-fondmidler. Dette gjør dem for framtiden i stand til å realisere sine ønsker om å utvikle en betydelig bearbeidingsindustri, også basert på norsk fersk fisk, der produktene også kan sendes til markedene i EU og Skandinavia uten å ha vært fryst. Dette sammen med moderne lakserøykerier og en sterk optimisme rundt utviklingen av fiskekonsumet i regionen, gjør industrien veldig optimistiske i møte med framtiden. Når det er sagt; også i Baltikum merkes konsekvensene av den økonomiske krisen i Europa svært godt, særlig på kjøpekraftssiden.

Året som er gått

Den kinesiske kalenderen gir årene navn. Hvis jeg med respekt kan få bruke tradisjonen for å oppsummere året vi snart legger bak oss, vil jeg kalle 2012 for skreiens og sushiens år.

Norwegian skrei cod harrods

Norsk skrei på Harrods. Fotograf: Alison Weir

I første halvår fikk skreien et løft i viktige europeiske marked. Et illustrerende eksempel er at den i år var i finne i den legendariske mathallen på luksusmagasinet Harrods i London. Her lå den ikke bare i disken, men den ble også profilert på storskjermer og i kundemagasin. En av driverne for skreiens suksess i Europa er at vi har slått gjennom med budskapet om at den norske torsken er et bærekraftig valg. Jeg håper vi i 2013 kan utløse enda mer av skreiens potensial, gjennom målrettet markedsføring og et bevisst fokus på skrei som kvalitetsprodukt.

Vi innledet høsten med å legge fram tall som viser at hver fjerde nordmann spiser sushi en eller flere ganger i måneden. Dette er utvilsomt et resultat av en sterk trend og at næringen har utviklet produktene og logistikken som skulle til for å tilby sushi av god kvalitet i dagligvarehandelen.

Vi kan kalle 2012 for skreiens år eller sushiens år. Men poenget er det samme: Resultatene kommer når hele sjømatnæringen tar vare på og leverer de gode produktene samtidig som man evner å fortelle historiene om norsk sjømat.

God jul – og godt nytt år

- Terje E. Martinussen -

Årskavalkade 2012


Kan man stole på alle fiskere?

En av våre samarbeidspartnere ble nylig utsatt for nettfisking. Det høres kanskje relevant ut siden vi driver med sjømat, men det viste seg å være en lite hyggelig opplevelse.

Fisking skjer både i havet og på nettet. I havet er det som regel dagens middag fiskeren ønsker å få på kroken, i form av en stortorsk, sei eller kveite. På nettet er det informasjon fiskeren er ute etter.

Nettfisking, også kjent som phishing, er å gi seg ut for noen man ikke er (for så vidt samme hensikt som med en fiskekrok) i den hensikt å lure til seg informasjon fra en nettbruker, for eksempel brukernavn, passord, kredittkortnummer eller andre personlige koder.

Agnet er ute
En typisk måte å røve til seg slik informasjon på er å sette opp en webside som gir seg ut for å være et norsk firma sitt offisielle nettsted. URL-en til websiden vil være så likt som mulig som det firmaet eller produktet det gir seg ut for. En nettfiskehjemmeside inneholder typisk relevant informasjon om bedriften eller produktet, den er utformet slik at det ser ut som du er kommet til riktig webside og den er nesten umulig å avsløre uten å være ekspert

nettfiskingAgnet som brukes av tyvfiskerne, for å lokke brukerne inn på de falske nettsiden, er ofte en mail med link til sidene. Den falske websiden kan inneholde felt for å logge inn eller oppgi personlige opplysninger. Når brukeren da taster brukernavn og passord eller oppgir kredittkortnummer for å handle til en hyggelig pris, har man bitt på agnet med alle de konsekvensene det kan innebære.

Lar du deg lure?
Det er vanskelig å beskytte seg mot nettfisking. Det beste du som bruker kan gjøre er å holde virusprogramvaren oppdatert og være på vakt når du følger en link i en mail. Det er en enkel sak å kamuflere en link i en mail. Se for eksempel på denne linken: seafood.no. Test gjerne – den er ikke farlig. Teksten sier seafood.no, men det var ikke dit du kom. Holder du musen over linken, ser du at den går til et annet sted. Men dette kan kamufleres enda mer, som denne seafood.no. Linken ser ut til å gå til seafood.no, men man havner et helt annet sted. Har du en oppdatert nettleser kan det hende du får en advarsel når du trykker på linken. Feilstaving er også en vanlig brukt måte: saefood.no

Istedenfor å klikke på linken kan man taste inn URL-en som man vet er urlen til nettstedet man ønsker å besøke. Oppgi aldri personlige opplysninger ved å svare på en mail eller ved å følge linken i mailen.

Vår samarbeidspartner gjorde følgende, anbefalte tiltak, når de oppdaget at noen hadde satt opp et nettsted som ga seg ut for å være deres
1. Varsle domeneeier for sitt eget domene. De fant også ut hvem som eide domenet som hadde den falske nettsiden og varslet dem. Domeneeier kan man finne ved å benytte whois.
2. Varslet politiet
3. Informerte sine brukere om ikke å klikke på link i en falsk mail som var sendt ut av forbryterne.
4. Registrerte det falske nettstedet på phishtank.com

Vil du stole på den neste eposten fra banken din, som ber deg verifisere kredittkortnummeret?

Ressurser

Forvent mer av Russland

Russland ble nylig medlem av verdens handelsorganisasjon (WTO), en god nyhet for sjømatnasjonen Norge, som i løpet av de ti siste årene har fått Russland som et av de største markedene. Hittil i år har det russiske markedet vokst med 18 prosent, drevet av en voksende etterspørsel for laks.

Potensialet er imidlertid enda større. Siden 2006 har det vært begrensninger i handelen med laks og ørret. Kun særskilt godkjente virksomheter har fått lov til å sende fisk til det russiske markedet. Det har stadig kommet rykter om endringer og sanksjoner, og til tider kommer det påstander om funn av ulike bakterier og fremmedstoffer i norsk fisk, uten at påstandene følges opp med tilstrekkelig dokumentasjon. Uroen er kostbar, både for norske aktører, russiske handelspartnere og deres kunder.

Derfor er Russlands WTO-medlemskap en god nyhet. Ikke bare skal Russland senke tollsatsene sine på en rekke produkter de neste årene. Russland har også forpliktet seg til å følge avtalen som regulerer hvilke tiltak et land kan iverksette for å sikre befolkningen trygg mat. Vi kan nå forvente mer av Russland i tiden som kommer!