Sulten på jobb

Siden jeg begynte i jobben min i april har jeg vært sulten. Sulten på ukrainsk mat som sild, dill, rødbetsuppe og potetpannekaker. Men aller mest sulten på kunnskap, for jeg skal kunne mer enn folk flest om matvaner i Ukraina. Jeg kan ikke lese meg til alt, jeg må også snakke med folk – og erfare selv.

Filetering av sild i UkrainaOg noen smeller går man på underveis. I høst utviklet en norsk kokk nye oppskrifter med sild for bruk i Ukraina. En av rettene var en lekker, kremet blomkålsuppe med matjessild, til en forandring fra torsk eller bacon. Suksess, tenkte jeg. Men melk og fisk sammen? Det fikk alle her i Ukraina til å rynke på nesen. Enda større ble rynken da jeg fortalte at den norske fiskesuppen som regel er med melk, fløte og rømme, og at salt sild ofte legges i melk for å trekke ut saltet. Det er først og fremst den nasjonale matkulturen som sier at melk ikke skal kombineres med fisk. Ikke stod det skrevet noe sted, heller.. Men, nå har jeg lært det, og jeg har framfor alt sett verdien av å snakke med folk for å lære mer. (Nå har restaurantkjeden på eget initiativ allikevel satt tradisjonell norsk fiskesuppe på menyen og jeg er spent på mottakelsen).

Med ansvar for det ukrainske markedet har jeg heldigvis også lov å bruke andre hjelpemidler, og gjennomføre markedsundersøkelser. I august fikk jeg sammen med et lokalt markedsundersøkelsesbyrå overvære mer enn 20 timer sildesnakk. Da fikk jeg fikk være flue på veggen i overraskende engasjerte fokusgrupper med sild som tema. Og det var veldig lærerikt!

Silda er uerstattelig i mange sammenhenger, som til høytid og fest. Sild er tradisjon, blir omtalt som «en klassiker», et «folkeprodukt», og er populært både av den yngre og eldre garde. Det handler mindre om helse, mest om hygge og smak. Absolutt alle som deltok i fokusgruppene snakket om sild med smil om munnen. De spiser silda som snacks og i salater. De spiser den oftere til kvelds enn til frokost, og mer hjemme med venner enn ute i formelle sammenhenger.

Et av de viktigste poengene jeg tar med meg fra samtalene er at ukrainerne vil ha silden i praktiske pakninger, med mest mulig informasjon på utsiden. Spesielt informasjon om opphavet gjør at de får tillit til produktet de ser foran seg i disken.

Derfor tror jeg en nøkkel til å øke verdien av norsk sild i Ukraina blant annet er kreativ produktutvikling og tydelig opphavsmerking.

Legg inn en kommentar