Våre retningslinjer for sosiale medier

I februar 2010 lagde vi våre første retningslinjer for hvordan vi som ansatte og merkevare skal bruke, og oppføre oss, i sosiale medier. Vi lagde et dokument som beskrev både hvorfor, hvordan og hva vi som selskap og merkevare skulle gjøre i sosiale medier.

Den gang var sosiale medier, og spesielt markedsføring i sosiale medier, veldig nytt for oss. Hensikten med å lage de overordnede retningslinjene var å ha et utgangspunkt for intern opplæring og besvisstgjøring om mulighetene som de nye mediene representerte. Skjønt, vi var ikke så bekymret for at noen skulle ryke på en smell og skade merkevaren eller sitt eget omdømme. Til det har vi en overgripende kommunikasjons-policy som innbyr til kontinuerlig fokus på beredskap og en forsiktighet rundt hva man uttaler seg om. Vi har også en bedriftskultur som er lite konfronterende og med en sterk bevissthet rundt og tillit til at vi som ansatte i Sjømatrådet er representanter for både merkevaren, sjømatnæringen og av og til også Norge. Det er vanskelig å se for seg at noen i Sjømatrådet skulle lage blogginnlegg med titler som «jævla bønder» eller omtale kunder som «drittunger» (beklager disse forslitte eksemplene).

Trenger vi da retningslinjer for sosiale medier?

Svaret på spørsmålet ligger kanskje i måten vi er organisert på. Norges sjømatråd er en liten organisasjon med rundt 60 ansatte. Når vårt oppdrag er å markedsføre sjømat verden rundt, i over 20 markeder, så er vi nødt til å støtte oss på innleide ressurser. Alle ansatte som er innom briefprosesser og kampanjeplanlegging med byråer i inn og utland, har de siste årene fått presentert alle mulige, og en del umulige, forslag til hvordan vi kan benytte sosiale medier som kanal i markedsarbeidet. Vi er etterhvert ikke ukjent med forslag til kampanjer og aktiviteter i sosiale medier som bryter klart med våre etiske prinsipper, slik som «astroturfing».

Astroturfing refers to political, advertising or public relations campaigns that are designed to mask the sponsors of the message to give the appearance of coming from a disinterested, grassroots participant. (Wikipedia)

Et eksempel på en foreslått kampanje vi har takket nei til kom fra et av våre (tidligere) byråer i Øst-Europa. Forslaget var at vi skulle leie inn en gjeng «ghostbloggers» for å føre en svertekampanje mot andre proteinkilder, som kjøtt. Akkurat hvordan dette skulle bidra til å styrke merkevaren Norsk sjømat er vi fortsatt litt usikre på. Sannsynligvis leste vi ikke mer enn ingressen av dette notatet.

For vår del handler retningslinjer for sosiale medier om å ha et dokument som vi kan bruke aktivt ovenfor samarbeidspartnere og leverandører. Vi må kommunisere våre prinsipper og retningslinjer tidlig i samarbeidet, og på en formell måte ovenfor samarbeidspartnere som ikke har dette under huden. I tillegg utgjør dokumentet et utgangspunkt for intern opplæring og diskusjon rundt temaene i dokumentet.

Like viktig er dokumentet som en lovnad til de vi henvender oss til i sosiale medier: matglade mennesker verden over. Norges sjømatråd og våre merkevarer skal opptre med integritet og troverdighet, uavhengig av hvem i vår organisasjon eller innleide ressurser som står for innholdsproduksjon og dialog. Vi skal være åpne om at vi ønsker å få flere til å spise mer fisk og sjømat gjennom å opplyse, inspirere, diskutere og oppmuntre. Det føles litt tryggere å like Godfisk på Facebook, eller følge oss på Twitter når dere vet hvilke målsetninger vi har ved å være der og hvilke forpliktelser vi har gjort ovenfor deg som følger oss, gjør det ikke?

Hva synes du om våre retningslinjer for sosiale medier? Har din bedrift laget lignende retningslinjer, og hvorfor gjorde dere det?

Legg inn en kommentar