Våre retningslinjer for sosiale medier

I februar 2010 lagde vi våre første retningslinjer for hvordan vi som ansatte og merkevare skal bruke, og oppføre oss, i sosiale medier. Vi lagde et dokument som beskrev både hvorfor, hvordan og hva vi som selskap og merkevare skulle gjøre i sosiale medier.

Den gang var sosiale medier, og spesielt markedsføring i sosiale medier, veldig nytt for oss. Hensikten med å lage de overordnede retningslinjene var å ha et utgangspunkt for intern opplæring og besvisstgjøring om mulighetene som de nye mediene representerte. Skjønt, vi var ikke så bekymret for at noen skulle ryke på en smell og skade merkevaren eller sitt eget omdømme. Til det har vi en overgripende kommunikasjons-policy som innbyr til kontinuerlig fokus på beredskap og en forsiktighet rundt hva man uttaler seg om. Vi har også en bedriftskultur som er lite konfronterende og med en sterk bevissthet rundt og tillit til at vi som ansatte i Sjømatrådet er representanter for både merkevaren, sjømatnæringen og av og til også Norge. Det er vanskelig å se for seg at noen i Sjømatrådet skulle lage blogginnlegg med titler som «jævla bønder» eller omtale kunder som «drittunger» (beklager disse forslitte eksemplene).

Trenger vi da retningslinjer for sosiale medier?

Svaret på spørsmålet ligger kanskje i måten vi er organisert på. Norges sjømatråd er en liten organisasjon med rundt 60 ansatte. Når vårt oppdrag er å markedsføre sjømat verden rundt, i over 20 markeder, så er vi nødt til å støtte oss på innleide ressurser. Alle ansatte som er innom briefprosesser og kampanjeplanlegging med byråer i inn og utland, har de siste årene fått presentert alle mulige, og en del umulige, forslag til hvordan vi kan benytte sosiale medier som kanal i markedsarbeidet. Vi er etterhvert ikke ukjent med forslag til kampanjer og aktiviteter i sosiale medier som bryter klart med våre etiske prinsipper, slik som «astroturfing».

Astroturfing refers to political, advertising or public relations campaigns that are designed to mask the sponsors of the message to give the appearance of coming from a disinterested, grassroots participant. (Wikipedia)

Et eksempel på en foreslått kampanje vi har takket nei til kom fra et av våre (tidligere) byråer i Øst-Europa. Forslaget var at vi skulle leie inn en gjeng «ghostbloggers» for å føre en svertekampanje mot andre proteinkilder, som kjøtt. Akkurat hvordan dette skulle bidra til å styrke merkevaren Norsk sjømat er vi fortsatt litt usikre på. Sannsynligvis leste vi ikke mer enn ingressen av dette notatet.

For vår del handler retningslinjer for sosiale medier om å ha et dokument som vi kan bruke aktivt ovenfor samarbeidspartnere og leverandører. Vi må kommunisere våre prinsipper og retningslinjer tidlig i samarbeidet, og på en formell måte ovenfor samarbeidspartnere som ikke har dette under huden. I tillegg utgjør dokumentet et utgangspunkt for intern opplæring og diskusjon rundt temaene i dokumentet.

Like viktig er dokumentet som en lovnad til de vi henvender oss til i sosiale medier: matglade mennesker verden over. Norges sjømatråd og våre merkevarer skal opptre med integritet og troverdighet, uavhengig av hvem i vår organisasjon eller innleide ressurser som står for innholdsproduksjon og dialog. Vi skal være åpne om at vi ønsker å få flere til å spise mer fisk og sjømat gjennom å opplyse, inspirere, diskutere og oppmuntre. Det føles litt tryggere å like Godfisk på Facebook, eller følge oss på Twitter når dere vet hvilke målsetninger vi har ved å være der og hvilke forpliktelser vi har gjort ovenfor deg som følger oss, gjør det ikke?

Hva synes du om våre retningslinjer for sosiale medier? Har din bedrift laget lignende retningslinjer, og hvorfor gjorde dere det?

Stormvarsel fra USA

Ser at det er mye fokus på orkanen «Sandy» i mediene i Norge og her kommer en liten statusrapport fra oss som befinner oss i området. Foreløpig er det ikke så ille her vi bor. Mye regn og vind i kastene, men det er forventet at det vil ta seg opp utover dagen. Skolen er stengt, folk oppfordres til å holde seg hjemme og butikkene er utsolgt for vann, lommelykter, batterier og mye annet.

Det blir nok ikke tur til kontoret for min del i dag og vi har ladet opp iPhoner, iPader og PC  for sjansen for strømbrudd er stor. Ellers er det ikke så mye får gjort med situasjonen. Vi har jo litt klimaerfaring med oss fra Nord-Norge, men vi skal ikke være naive og ha respekt for naturkreftene.

La cena è servita

Italia – en av verdens mest innflytelsesrike matnasjoner er nå også et av de raskt voksende markedene for norsk laks. Etter to dager i vakre Milano med planer for markedsføring av norsk laks i Italia på agendaen sitter jeg nå på flyet tilbake til Norge full av energi og med stor tro på en betydelig vekst de neste årene. Hvorfor har jeg denne troen?

Det er tre årsaker til det.

Sushi av laks i diskDen første er at laksen har blitt populær. Italienerne spiser gjerne flere ulike retter til hovedmåltidet. Ofte er det en eller flere av rettene som består av sjømat. Mest populær har blåskjell, tunfisk, reker og blekksprut vært. Disse finner du over hele Italia. Sjømatrådet sine undersøkelser viser at i løpet av de siste årene har også den ferske laksen fra Norge blitt mer og mer vanlig. I løpet av noen få år har faktisk laksen blitt den nest mest populære fisken når italienerne vurderer hva de skal velge til hverdags og fest. Om ikke dette er fantastisk, så er det enda bedre for fremtiden til norsk laks at det er de unge i Italia som leder an i denne utviklingen.

Den andre er at vi dobler trykket. Italienerne har nå importert 30 prosent mer laks fra Norge i 2012. Totalt spiser de litt under ett kilo laks per innbygger. Vi tror at dette kan økes betydelig, og at Italia om noen år vil være et enda viktigere marked for norsk laks. Vi har derfor besluttet å doble vårt markedsføringstrykk i Italia til neste år. Dette gjør vi sammen med norske lakseeksportører, som for alvor har fått opp øynene for det italienske kjøkkenet.

Laks i fiskediskDen tredje og siste årsaken er at laksen har blitt veldig populær til tross for at du ikke får kjøpt den overalt. Italia er et land med en desentralisert handelsstruktur, ganske ulikt den norske. Her finner vi mange ulike kjeder og selvstendige butikker, og en betydelig andel av maten omsettes på markeder. Nå når laks er blitt så populær, og vi i Sjømatrådet dobler vår innsats i markedet, vil laksen få en betydelig økning i distribusjonen de neste årene sammenlignet med dagens situasjon. Økt distribusjon vil også gi enda flere nye lakseprodukter i handelen.

I dag spises det 56 000 tonn laks i Italia. I løpet av noen år vil det spises betydelig mer. Middagen er servert, eller som italienerne sier «la cena è servita».

Hold brillan!

Som ung lokalavisjournalist hadde jeg en redaktør som gjerne kom inn døra med armene over hodet mens han hoiet: «Bakkevoll, du må ta notater mens jeg snakker!». Et av mine favorittuttrykk, «Hold brillan», betyr omtrent det samme: Det du nå skal få høre, er både spennende og viktig, men så stort at du knapt tror det!

Sensasjon, het det da jeg lærte om nyhetskriteriene på journalistutdanningen. Selv kaller jeg det wow-faktoren i de gode historiene. Som kommunikasjonsrådgiver i Sjømatrådet har jeg ofte gleden av å formidle wow-faktoren om Norges tredje største eksportnæring.

Det holder som regel å fortelle at det hver eneste dag, hele året, serveres 33 millioner måltider norsk sjømat over hele verden. Legg sammen gårdagen, dagen i dag og morgendagen – og vi får 99 millioner tallerkener norsk sjømat. «Hold brillan!» Det er jo morsomt å se at folk sperrer øynene opp, så det hender jeg følger opp med å fortelle at en trailer full av laks kjører forbi norskegrensa hvert 20. minutt – hver dag, hele året. Hvor de skal, alle disse trailerne? Nei, hvem vet, vi sender jo sjømat til mer enn 130 ulike land over hele verden.

Hvor glad jeg enn er i å formidle gode historier; jeg har et ikke et ubetinget positivt forhold til at disse og andre fakta om norsk sjømateksport fortsatt overrasker. Sensasjon som nyhetskriterium handler om hvor overraskende opplysningene er. Stolte skal vi være, ja. Overrasket, nei, det synes jeg ikke, for det er ikke nytt av året at sjømaten er så vesentlig for Norge.

Hvorfor er det slik at forholdsvis enkle fakta om den norske sjømatens posisjon i verden, fortsatt er egnet som wow-faktor, enten jeg snakker med familie rundt middagsbordet eller, med respekt å melde, folk jeg har studert både samfunnsfag og journalistikk med? Og hva kan vi gjøre med det?

 

Fiske-Merete – deres dame i Italia!

Velkommen, jeg er deres dame her i Italia – sjømatnæringens egen representant som jobber bare for dere.

Merete Kristiansen ved fiskedisk i ItaliaDet var brede smil som møtte meg da jeg tok i mot en gruppe på rundt 20 laks- og ørretoppdrettere fra Vestlandet på flyplassen her i Milano i formiddag. Jeg skulle vise frem noe av det fineste i byen. Nei, ikke Piazza Duomo eller Cenacolo di Leonardo. Målet for dagens besøk var et av de største, og flotteste, hypermarkedene her i Milano: Carrefour Planet på MilanoFiori. Der har de et fantastisk utvalg av sjømat av alle slag – og norsk laks har fått betydelig plass i kjølediskene.

Vi startet en kampanje i alle utsalgene til Carrefour på mandag, så det var en flott dekorert fiskedisk jeg kunne vise frem. Siden vi hadde besøk fra Norge var også hovedinnkjøperen av sjømat hos Carrefour og sjefen for fiskedisken tilstede da vi kom til butikken. Butikksjefen har tidligere vært på besøk i Norge for å oppleve hvordan oppdrettsnæringen i Norge fungerer, og han er en svoren tilhenger av norsk laks. I dag snakket han seg varm om hvor fint det er der laksen vokser opp og hvor god kvalitet fisken har. Dette gjorde smilene i gruppa enda større. Slike sjømatvenner er gode å ha!

På ambassaden i Roma har jeg allerede fått navnet «Fiske-Merete», og det er et navn jeg bærer med stolthet. Nå gleder jeg meg bare til neste gang det kommer besøk fra norske sjømatprodusenter. Ciao!